Mens og snøvling

Jeg har alltid vært uartikulert. Det har alltid vært litt vanskelig å forstå hva jeg sier, men i det siste har slagpasient-siden av meg tatt over for den sjarmerende ungdommelige snøvlinga. Jeg har hatt en teori om at alle har en bestemt mengde tid de kan uttrykke seg på, og det hender jeg prøver å uttrykke dobbelt så mye på halvparten av tida, og da forsvinner både ord, setninger og av og til meninger i tidslagget som oppstår. I det siste har det blitt vanskelig å få ordene ut. Jeg tror det er fordi jeg er litt sliten.

Jeg fikk akkurat mensen for fjerde gang på tre uker. Det er absolutt å anbefale, – som å få en humørsvingningsoverraskelse hver gang du ikke forventer det. Når jeg plutselig er blitt så sliten, lurer jeg på om jeg må komme meg til doktoren… Tross alt har kroppen min alltid vært en mester på naturlige sykluser. Det er nesten så jeg kjenner en slags skam over å avbryte det med hormoner, ødelegge humøret, lysten og kroppens naturlige arbeidsrytme. Noen ganger lurer jeg på om fertilitet ville vært å foretrekke. Jeg savner kroppen min.