Don Rosa

Idag endte jeg og Mikael og en tredjemann opp foran Tronsmo, hvor vi brukte urimelige mengder med tid på å få Don Rosa til å signere bøkene våre. For meg er bare det å gå inn på Tronsmo ren fallitt. Å gå i en utrolig langsom kø forbi alle de fine bøkene med alle bildene i, historiebøkene, de politiske verkene og tegneseriene var en langsom prøvelse i å motstå fristelser. Jeg hadde tid til å plukke opp hver eneste bok jeg kunne tenke meg, og streve i noen minutter med å legge dem tilbake der jeg fant dem. Jeg endte opp med to bøker, og en engelsk utgave av skrues liv. Det kunne da vært verre.

Jeg har vært trist i det siste, men kjærleiken og det hele, men det er borte nå. Det kjennes nesten som om jeg endelig er tatt av en følelsesdempende medisin jeg aldri ville gå på. Det er godt.