Bra kveld

Når jeg er ferdig med dagens dont, prøver jeg å unngå å belønne meg med mer studier. Å gjøre noe hyggelig er jo langt hyggeligere enn å jobbe, sist jeg sjekka. Igår var jeg overraskende nok ferdig med dagens lesemengte klokka to, og vandra i retning blitz for å spise middag med den rødkledte jenta i istanbulposten.

På hennes soffa, så vi Mio min Mio, som vi begge trodde vi hadde sett før, og som ingen av oss egentlig hadde sett. Selv om boka gjorde et kjempeinntrykk på meg da jeg var liten, var intrykket jeg satt igjen med denne gangen mindre enn imponerende. Filmen var for fort for historien og en variant som var døbba fra engelsk til svensk var den eneste tilgjengelige på plata. Likevel tok den med seg barndomsminner i bøtter og spann.

Etter å ha hørt en av Dan Fägerquist’s vysotskijtolkninger på internet, vandra vi tilbake til blitz for å gå på konsert. Han kløna litt først, og det tok liksom tre sanger før han var ordentlig igang, men når han først hadde starta var det så mye pasjon og følelser at jeg nesten ramla av stolen. 

Mer overraskende er det vel at han forble sittende på sin stol.