1. My back is burning. The doctor said “you probably have hypersensitive skin” when i sked her if i was about to get an infection from all the work out machines, the all day sessions in front of hte computer and all the guitar playing, - but she just told me to eat painkillers and keep on doing whatever i usually do. She didn’t even get a blood sample to check for infections. I’ve been eating four rounds of ibuprofen+paracetamol a day like she told me to, but refrained from… doing back-exercises at the gym, writing too much on the computer and playing guitar. It got a bit better. As the doctor said it was the skin that hurt, nothing muscular, i tried using that ZON cream, but that make it worse, not feeling your skin and still hurting underneath isn’t nay fun. And then i had to write on the computer today and the day before, and i ended up playing guitar because i wanted to and BAM. Now it pains so much it’s hard to focus. Sensitive skin my arse.
2. I have found the appartment of my dreams.
3. My mother talked to some person at the bank, who said “yes she’s a student, but she can get a “first home loan”, seeing as she has lots of savings and seeing as she can rent one of the rooms to someone. But now i talked to the bank, and of course I am chanceless. To be allowed take the fact that I’d be renting out a bedroom into consideration when buying a place, it needs to have it’s own toilet and it’s own kitchen. I’ve never had my own kitchen or toilet. Ever. What kind of a rule is that? I know i could manage. I’ve been budgeting and i know it would work if they would give me the money. But when they won’t, and when the man on the phone sounded really patronising, like “oh, you think you can get a loan when you have one and a half year left of your studies, you are so cute”-patronising. It’s no use. I’m not trying that again until… a long time from now.
Does that mean that the only way to buy an appartment is that my parents get a loan, buy the house, and then gradually transfers it to me?
This was an annoyed rant. I’ll write something smarter later on.
I’m sad now.
2 responses so far ↓
livetleker // februar 4, 2008 at 6:49 pm
Næmmen lille pjusiluskan. Visste ikke at du hadde vondt i ryggen en gang, jeg. Du må fortelle sånt, vet du.
Når det gjelder lån og leilighet, så har jo bankmannen litt rett. Tenk hvis du plutselig ikke fikk en leieboer. Du bor sånn selv nå, men de fleste liker det ikke, og de du kjenner blir eldre, og så får man kjærester og så vil man ikke bo på noen andre sitt soverom. Jeg er ikke matroniserende nå, altså, - bare snusfornuftig.
Men hva med en sånn ettroms da? Selv om det ikke er det du drømmer om, så kunne det være en start. Da betaler du til deg selv, og du er inne på boligmarkedet. Dessuten er det litt mindre riskikabelt. Kjøper du noe du kan betjene alene, så slipper du å ligge våken om natta når leieboeren har sagt at han vil flytte, Og den i Grønnegate kosta under en mill, hvis ikke folk begynner å by mye mer, da. Og så var det bare 700 i fellesutgifter. Tenk på det.
martheglad // februar 4, 2008 at 7:01 pm
Næh. Jeg vil jo ikke ha ettroms. Jeg synes det høres nitrist ut. Det er trist nok å være to, og komme hjem til tomt hus nesten hele tida, men om jeg bare hadde meg, og lyst på en hjemmekveld ville jeg alltid være alene. Og om jeg kom hjem og det var noen hjemme hadde de vært tyver og kjeltringer.
Og jeg gidder ikke sette meg i gjeld når det vil bety en boform jeg ikke har lyst på. Klart å finne flere mennesker å leie sammen med hadde vært en bedre løsning, men jeg kjenner liksom ingen som er på leit etter slikt. Og rent bomessig har jeg det ganske så bra nå.
Og uavhengig av om de liker det eller ikke, og uavhengig av om det er en langvarig greie eller noe som bare varer noen år, er det et faktum at nesten alle deler leilighet. Og at det er for få når man leter.
Leave a Comment