Den innerste sirkelen i helvete er reservert for sykkeltyver.

For omtrent en måned siden fikk jeg endelig skaffa meg en ny sykkel. Min gamle var blitt stjålet omtrent et år før, og i løpet av året hadde jeg gradvis glemt at de sykkelløse grenser mot å være bymessig funksjonshemma. Hele denne vinteren tråkka jeg rundt i byen og følte at Oslo var deilig, tilfredsstillende stor. Så lang tid som det tok å bevege seg rundt i byen var det umulig å kalle det en småby.

Men så tok jeg altså til vettet og skaffa meg en sykkel. Hun var svart, hadde masse gir og en fin ståltrådkurv foran. Hun varte en stusselig liten måned, og i denne perioden lærte jeg meg at Oslo er en ganske liten by, for transport tok plutselig ikke noe tid i det hele tatt. Jeg begynte å nylære alle avstandene jeg pleier å bevege meg over. Den siste uken syklet sykkelen og jeg mye fram og tilbake til min kjæres familie i Bærum (30 min); til Grønland (10 min) hvor vi kjøpte matvarer som sykkelen bar med hjem. Til Sinsen (15 min), Blindern (2 min) og Solli Plass (10-15 min avhengig av om det er opp eller ned). Det var deilig og sommer i Oslo. Noen ganger sykla vi bare tur, – lette etter etterlevninger av gamle ruseløkka basarer eller tomme hus i Oslo sentrum. Sånt er nemlig mye triveligere å gjøre når man har en fin svart venn med ståltrådkurv og mange gir.

Men så en vakker fredag morgen i slutten av juli hadde jeg våknet og dratt meg ut av senga langt ute i Bærums grønne skoger. Jeg og sykkelen hadde syklet oss til Oslo S hvor sykkelen skulle ha en hviledag og jeg skulle kjøre tog til Fredrikstad. Sykkelen ble låst fast med den fine kodelåsen og jeg satt meg på toget og prøvde å ikke bekymre meg for sykkelens velferd. ”Ikke vær overbeskyttende” sa jeg til meg selv. ”Hun klarer seg fint på egen hånd.” Da jeg kom tilbake halvannen dag senere var hun borte.

Igjen har byen vokst til dobbel størrelse. Uten min fine svarte venn med kurv og gir er storbyen igjen både en jungel og et faktum. I tillegg er jeg bekymret. Hva er det de låseklippende menneskene gjør med henne, når hun ung og uskyldsren er røvet bort fra sitt trygge hjem? Plager de den lille sykkelen min? Er de slemme mot henne? Det kan hende. Bak øynene ser jeg bilder av voldtekt og tortur, en ublid begravelse i Akerselva og hjul som sparkes skjeve.

At den innerste sirkelen i helvete er reservert for sykkeltyver er kun en liten trøst.