Bank i butikk

Jeg har alltid syntes det virka fint med bank i butikk. Jeg har jo selv stått i timeslange bankkøer mens jeg har venta på et spedt lite råd, eller en ørliten overføring. Nå for tida bruker jeg bare banken når jeg ikke finner bankkortet mitt, når det har blitt stjålet, eller når kortet har slutta å funke og jeg venter på et nytt, – og når jeg er og handler og vil kjøpe noe fint som jeg ikke har penger til å forbrukskontoen min. Tre av eksemplene over har vært tilfelle på en gang denne uka, så da jeg våkna torsdag morgen og oppdaga at jeg ikke hadde annet sommertøy enn et hullete skjørt, ei hjemmesydd bukse, hullete joggesko og en singlet, gikk jeg innom banken for å ta ut penger til nye klær. Siden klokka var ti på formiddagen, var banken fri for kø, og jeg gikk i butikken og nøt den underlige kombinasjonen av frihet og pliktfølelse det er å skulle kjøpe klær for tusen kroner. Pliktfølelse fordi det må disiplin til for å dytte en kles-handle-skeptiker som meg inn i en butikk i lengre tid av gangen, frihet fordi min sedvanlige blakkhet pleier å begrense alle innkjøp.  

Når handlinga var overstått fant jeg, som misliker skohandling enda mer enn kleshanding, de ultimate supersandalene. Sandaler som er fine og passer meg er noe jeg pleier lengte etter hele sommeren, og nå, mot alle ods dukka de opp i mai. Jeg måtte tilbake til banken for å hente penger til sko, og etter en kvarters køing, kom en bankmann og informerte meg om at om jeg bare skulle ta ut penger, kunne jeg like gjerne gå innom bank i butikk, som selve banken.

Jeg ba ham forsikre meg om at det var like enkelt og praktisk å bruke bank i butikk som bank i bank, og mannen forsikret meg om det. Jeg bad ham forsikre meg om at jeg ville få gjort uttakene mine like bra i bank i butikk som i bank i bank, og han sverget, litt irritert på at bank i butikk var veien framover. I uslåelig godt humør sykla jeg til nærmeste kiwi. Tenk så mye enklere verden blir, om man kan bruke bank i butikk til disse “kjøpe noe utenom det vanlige”-uttakene.

Da jeg kom fram til kassa, viste det seg at bank i butikk ikke stoler nok på de butikkansatte til å la de få tilgang til kontoene deres. Egentlig er det forståelig. Jeg vil helst at fagfolk skal være de som tar hånd om pengene mine. Men dette gjør jo bank i butikk litt komplisert å bruke. Uten tilgang til kontoen min, kan jo ikke bank i butikk utføre oppdrag av typen “jeg vil ha en tusenlapp fra sparekontoen min”. Nei. I bank i butikk må du selv huske kontonummeret til en konto du vanligvis aldri bruker. 

Det var jo litt dumt, DnB.

Men via miksing og triksing fikk jeg i alle fall supersandalene.