It’s a motherfucker, being here without you.

Tiden er vel kommet for å sende ut et offentlig informasjonsskriv. Jeg har utsatt det en stund, for jeg ville ikke sprute blod på internett mens såret fremdeles var friskt. Aksel dumpa meg for en ukes tid siden. Av alle ting presterte han å gjøre det på ettårsdagen vår. Jeg har det ikke så bra, men det går. Jeg har kommet meg gjennom endel forskjellige faser, – jeg har ligget i senga i to dager mens jeg har lest romaner og ikke klart å spise noe. Jeg har hatt dager med romaner, men hvor jeg har klart å spise, men kasta opp fordi jeg ikke har klart å holde på maten. Nå er jeg over i fase tre, – jeg er jævla trist, men det går i alle fall framover. 

Jeg prøver hardt å gjøre ting som vanligvis ville vært morsomt. Jeg har vært ute av huset og sett meg rundt i det nye nabolaget mitt. Jeg har lagd mat jeg ikke har smakt før, og skrevet en tegneseriedagbok om hele denne sorgprosessen. Jeg har spilt gitar i timesvis og gradvis har sprgen begynt å slippe taket. Nå har jeg overskudd til å snakke med mennesker uten å glefse. Det klarte jeg ikke før.

Men jeg er fremdeles uglad. Det kjennes som om noen har sletta evnen jeg hadde til å føle ting. Det er som å være deprimert og på antidepressiver på en gang. Jeg er helt nummen, og opplever ikke verden slik jeg pleide. Ikke vondten, men dessværre ikke de gode tinga heller. Det er som å prøve å tenne en sigarett i tåka: det tar lang tid før den begynner å brenne, og flammen er liten og må passes på konstant om den ikke skal slokke. Jeg sover ti til tolv timer om nettene. Jeg håper skolestarten vil gi meg noe annet å tenke på.

Jeg er ikke sint. Mennesker slutter stadig vekk å være forelska. Også jeg har dumpa folk, og den gangen her skjedde det på en helt anstendig måte. Ikke prøv å mat sinnet mitt, for det funker ikke, og vil ikke trøste meg. Jeg er trist, det skal sies, men det er goså sånn det skal være. For første gang trodde jeg jeg hadde funnet en jeg kunne være sammen med i årevis, og når det viste det seg at han hadde helt andre synspunkter på den saken gjorde det veldig vondt å forstå at jeg tok feil. For det er så mange ting jeg har sagt til ham, som jeg aldri har sagt til noen andre. Det er så mange ting jeg har opplevd med ham, som jeg aldri har opplevd før. Men heldigvis er det fremdeles endel ting som jeg ikke har opplevd, og som jeg sparer til et framtidig femte og enda bedre forhold. 

I dag var en av disse perfekte høstdagene. Dager hvor tenåringsmarthe alltid gikk på tur i skogen, men som voksenmarthe aldri har lært seg å nyte til det fulle. Jeg var på vei til Annas og Ingrids fest da jeg innså at Ingrid hadde oppgitt feil klokkeslett, og at jeg var en time for tidlig. I stedet til å være den første som kom, satt jeg meg i gresset- Jeg lente ryggen mot en gammel tømmerlåve, spiste noen kanelmandler og leste «Strangers in paradise», som jeg hadde lånt av Mikael og historien traff meg på det såreste, vondeste, mest sødmefylte stedet. Jeg gikk på oppdagelsesferd i låven og fant en lås forma som et hjerte.  Jeg røkte noen sigaretter, og mens høstsola skinte gjennom bladverket over hodet mitt leste jeg ferdig tegneserien og gråt litt, og for første gang den uka var det vanskelig å vite om jeg gråt på grunn av tegneserien, eller på grunn av meg selv. Midt i all jævelskapen er det alltid små øyeblikk som gjør det verdt bryet å være til.

Og festen var fin og full av gamle og nye mennesker, og mennesker jeg nesten aldri ser. Og det var vin og meloner og varm punsj, og diskusjoner og prating, og en voksende varm følelse i maven min. Noen jeg aldri hadde møtt før sa jeg var fantastisk, som om han mente det, og akkurat det var det jeg trengte der og da. Klokka tre skjønte jeg og Ida at vi bor åtte minutter fra hverandre, og vi delte  en drosje hjem.

Verden suger av og til. Men av og til er den så god som den kan være.

2 responses to “It’s a motherfucker, being here without you.

  1. hey i found your Page and had to give it a good read.
    i feel your story has a perfect balance in a way. i mean youve fallen outta love but to have expirianced new things which arent incidentley conected to your lover but makes u feel similar all the same is a good balance in my opinion. its not for people to tell you what way u should live your life or how you should cope with things .. learning to cope on your own is the best way to understand life and what else u might encounter along the way and how to deal with what ever else it throws at you.
    But thanks for a good read and hope this all makes sence

    Thanks

    David

  2. Tanks alot for the comment, David.

    I just found it now, in the process of translating my blog to norwegian.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s