Etablerer meg på blindern

Jeg har vært på blindern hver dag denne uka, men det er har vært mer: møte mennesker, spise is, drikke kaffe enn det har vært studier. Jeg nærmer meg gradvis en slags visshet om hva jeg skal skrive om, og har møtt et par andre 1700-tallsmennesker, og det er i grunnen så nær studering jeg har tenkt til å komme akkurat nå. De første innleveringene virker faretruende nære i tid, men det er sikkert godt å få litt press på seg.

Men humøret mitt, ja det er verre. Jeg går fra å juble og danse til å hulke i en krok der ingen kan se meg, fra pol a til pol b på noen få sekunder. Jeg har det sosialt godt, og kjenner meg gruelig ensom. Det er den verste typen følelsesmessig berg- og dalbane jeg har kjørt på lenge. Noen dager kommer jeg meg ikke ut av senga. Andre dager flyter jeg over av energi. Jeg gjør mitt aller beste for å holde meg flytende. Akkurat nå tror jeg det er det beste jeg kan håpe på. Bortsett fra følelseskarusellen som kom med å plutselig være enslig, er det jo ingen ordentlig grunn til å være trist.

Men jeg er tilbake på skinnene. Tilbake foran bøkene, de små medstudentforelskelsene, kaffen, øllen og kyllingwrapsa.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s