Downshifting og ikkekjøping

Idag er den kjøpefrie dagen, eller buy nothing day, som det heter på klingende norsk. Dagen irriterer meg, særlig miljøvernerdelen av meg. For produktivt som det er å sette fokus på konsumpsjonsdelen av miljøproblemene, kjennes «ikke kjøp noe-dagen» som feilslått retorikk. Det er som å si at «jeg er fet fordi jeg spiser for mye på julaften». Klart dagen er lagd for å sette fokus på forbruk, men å ikke kjøpe noe på den kjøpefrie dagen står for meg som mer av en symbolhandling, enn som noe produktivt. Det kjennes unødvendig å nevne at jeg ikke liker symbolhandlinger.

Siden dette er den kjøpefrie dagen, er det naturligvis også på tide å fokusere på dem som gjør ikkeforbruk til en ekstremsport. Jeg leste Marta Breens dagbladartikkel et år uten shopping idag, og velger å bruke den som eksempel. Kort sammendratt handler artikkelen om Judith Levine, dama bak boka «not buying it», og Ann Christin Gramming, en svensk bibliotekar som inspirert av Levine lagde et slikt kjøpefritt år for seg og familien sin.

Inspirasjon eller avmaktsfremming?
Levine og Gramming fremstilles i Breens artikkel som fremragende eksempler. Kanskje er de også det, for de har gått et år uten å kjøpe nye klær, nye kjøkkenapparater og nye CDer. Og da jeg leste artikkelen velta det opp en følelse at at jeg burde bli inspirert opp i maven min. Jeg satt og grubla litt på om jeg skulle gjøre det samme som dem, sånn at jeg også kunne være en kilde til inspirasjon. Deretter granska jeg følelsen litt til, og begynte å gruble på hvorfor jeg faktisk ikke ble inspirert. Jeg kom fram til en rekke grunner

  1. Noe handler om min egen selvfølelse. Jeg har bare det jeg trenger av klær. Om jeg ikke skal kjøpe en ny bukse i løpet av året, eller nye sko i løpet av året, vil jeg bli sabla kald, og så ville jeg føle meg dum, siden det var frivillig. Jeg lurer på hvor mye klær kjøpefrifolket hadde i utgangspunktet. 
  2. Du er ikke inspirerende om du forteller en som er på slankern at han ikke slanker seg, – og legger til at «du tror du slanker deg? Se på meg. Jeg spiser ikke!». 
  3. Det ser ut til å ligge en rekke forskjellige motivasjoner bak: Økonomi, Moral og Økologi. Disse elementene er svært vanskelige å kombinere.

Krasjende motivasjoner
Jeg har lite penger, og bryr meg såklart om økonomi. Jeg er miljøverner, og bryr meg såklart om økologi. Moralen gir jeg faen i. Jeg har lest meg gjennom en rekke argumenter for kjøpefrie år, og plukka ut det som for meg fremstår som hovedargumentene for kjøpefrihet:

  1. Økonomi: «Vi kjøper masse ting vi ikke trenger. Det er dumt for økonomien vår. Om vi øver på å ikke kjøpe noe, vil økonomien vår bli bedre. Da vil vi også få mer tid til kos og familiene våre». Argumentet funker flott i seg selv. Å kjøpe færre ting gir deg flere penger. Da kan du jobbe mindre og kose deg mer. Kjempeflott. Problemet er at billige ting skjelden er miljøvennlige, (bortsett fra bruktklær.)
  2. Økologi: «Vi kjøper masse ting, og det er dårlig for miljøet. Vi må kjøpe færre ting, og heller fokusere på at det vi kjøper i stedet er av varig kvalitet.» Dette argumentet er også strålende. Kjøp færre ting, ting som er bra laga, ikke blir ødelangt helt uten videre og som i tillegg er lagd av mennesker som ikke går på slavekontrakter, – og du gjør noe bra for miljø og menneskebiten av produksjonen. Problemet er at dette ikke vil gjøre lommeboka di tjukkere.
  3. Moral: Overraskende mange av kjøpefrigjengen setter opp alkohol og snop på lista over ting de ikke vil kjøpe som del av deres kjøpefrihet. Dette er tingen jeg stusser mest over. For med disse prioriteringene får kjøpefriheten et asketisk moral-skjær over seg. Om kjøpefriheten er der for å gjøre det bedre for din egen økonomi og tid, eller for verdensøkonomien og miljøet, er den produktiv. Men om den er der fordi du innerst inne føler at luksus er ondt, at pene piker ikke drikker, og for å hindre deg selv i å føle at du bedriver dødssynder som frotseri og vellevnet. Da tror jeg jeg holder meg unna.

Nå skal jeg ned og kjøpe ei bukse. Jeg gjorde dette for et halvt års tid sida også. Og vet dere hva? Jeg tror ikke jeg blir noen konsumerjunki av den grunn.

Siden bloggen min er norskifisert, har jeg oversatt innlegget. Om dere som kommenterte brått ikke kan stå inne for det lengre, er det bare å si fra, og jeg skal slette kommentarene deres.

5 responses to “Downshifting og ikkekjøping

  1. Hei Marthe!

    Heilt einig🙂

    Og forresten er eg ikkje så ukjend som du trur, du har sikkert sett meg kommentera anonymt i Martines blogg. Du kan spørja ho eller Aksel om kven eg er🙂

  2. takker takker

    er du den Gurien. Ja deg kjenner jeg jo bare av navn, hyggelig å hilse på deg🙂

  3. Your dad and I bought a new dinner table today, what a day to do that! Did we need it? May be not.The one we had has been with us for around 27 years, and nothing is wrong with it. But it’s too small. Everytime we are more than 8 for dinner, we have to carry heavy extra tables from the basement. We are growing old, and we do not want to cary heavy things any more. The best part is that we know that both you and your brother want the old table. It will not be thrown away.

    As a matter of fact I never shop as shopping goes. Shopping is when you stroll around in the shops looking for something to shop. I don’t. I buy stuff I need, – and sometimes stuff I want. I almost never buy clothes unless the old ones are worn out, and we go to a restaurant may be five times a year, mostly on holidays. Still if I searched all parts of the house, I guess I could find clothes enough to last a life time. That is because we never throw anything away.

    Like you I try not to comsume too much, but looking in a global perspective we all do, and the difference between the people mentioned in the article you linked to and us is marginal – in a global perspective.

  4. Mamma: Det er bare å svare på norsk om du vil. Jeg bare skriver på utenlandsk på grunn av alle de utenlandske menneskene på livejournal som leser hva jeg skriver. Og litt på grunn av språktreninga jeg får.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s