Det er godt å leve i dag

midt på 1700-tallet levde det en mann som het Elling Pedersen. Han var sjømann og gift med ei jente kalt Marthe Thorsdatter. Faren hans het Peder og hadde dødd et par år før Elling fikk sin første sønn i 1750. For å minnes faren kalte Elling sin førstefødte Peder Ellingsen (nr1), men barnet døde før han rakk å døpe ham. Tre år senere ble Marthe gravid igjen. Også denne sønnen ble kaldt Peder Ellingsen (nr2), som en dobbelt oppkalling etter Ellings far, og den første sønnen. Heller ikke Peder nr2 rakk å bli døpt før han døde. I 1756 fikk de endelig en ny sønn, Peder Ellingsen  (nr3). Peder ble døpt i kirken i Lyngør, og etter tre år fikk han lillebroren Nils Ellingsen. Det varte noen år, men en dag døde både Marthe og begge sønnene hennes. 

Elling gikk som enkemann i 12 år. Først i 1773 gifta han seg på nytt. Allerede året etter fikk den nye kona hans en sønn, som de døpte Peder Ellingsen (nr4), som et minne etter Ellings far og tre av de fire døde sønnene hans. Peder levde bare et år, og ikke lenge etter at han døde, fikk han lillebroren Peder Ellingsen (nr5). Denne sønnen levde opp. En tid etter fikk Elling også en datter, som han kalte Marthe etter den første kona si. Marthe ble 29 år gammel, men døde barnløs.   

I kildematerialet til kornutdelinga jeg skriver om, møtte både Elling og Peder opp, og mottok en tønne hvete. Heldigvis. Om den eneste overlevende av seks sønner hadde dødd av sult i en alder av 24, hadde det bikka helt over i tragediesjangeren. 

Jeg har ikke helt bestemt meg for om dette er den seirrerrike historien om mannen som aldri gav opp, eller om det ganske enkelt er historien om han som etter sønn nr 2 allerede burde ha innsett at navnet Peder Ellingsen var forbannet.

3 responses to “Det er godt å leve i dag

  1. Men nå tror jo ikke du på forbannelser, Marthe, så da er det bare den første muligheten tilbake. Han ga aldri opp.

    Og det var jo vanlig å fortsette med navnet selv om en unge døde. Jeg tror kanskje vi knytter navnet sterkere til personen, som et identitetsmerke, enn de kan ha gjort.

    Jeg husker at jeg for 104 år siden leste en tilsvarende historie her fra Fredrikstad, fra Gamle Glemmen menighet.

    Fortelle mer da, – det er så spennende.

  2. Jeg tenker at det er tvert om, når man oppkaller barna etter sine fedre er det et dobbelt identitetsmerke, – at du ikke bare er deg selv, men også uløselig knytta til resten av slekta.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s