Hus for framtida.

Jeg bor som nevnt et sted på vestkanten i Oslo, i en liten leilighet i en funkisblokk fra trevetallet som jeg deler med to andre. Det er fint. Jeg har søppelsjakt, heis, oppvaskmaskin og badekar, – likevel har jeg alltid blomstra over med planer for hvordan mitt framtidige hjem skulle vært om jeg flytta på meg. Hver gang sola komme og varmer lufta i huset til godt over tredve fuktige grader, hver gang syvende etasje forvandles til tropenes mest nordlige utpost begynner jeg nok en gang å lete etter alternativer. Her er tre av favorittene mine.

Bobil
An en eller annen grunn har jeg alltid syntes at bobiler og campingvogner var fantastisk eksotiske ting. Nå tenker jeg ikke på stedfaste campingplassvogner, men et hus som jeg kan ta med meg uansett hvor jeg skulle finne på å reise. Jeg vil ha en tysk turist-bobil, en kompakt en med portapottido og sitteseksjon som man gjør om til seng når man skal sove. Når sommeren kommer, skjønner jeg alltid til min store overraskelse at det finnes bobiler jeg har råd til. Likevel er det problemer. Å lade opp batterier til lamper og oppvarming er et problem. Dessuten ville jeg blitt engstelig om jeg plutselig hadde parkert ute i skogen. Likevel. Ideen om å bo på Blindern når jeg studerte, ved vannet om sommeren, i Danmark når jeg ville på ferie og et helt annet sted om humøret fordra det er utrolig fristende. Vinterisolerte bobiler er riktignok både skjeldne og dyre.

Økolandsbyer med hobbithus.
Helt siden jeg lærte hva en økolandsby var, har jeg sniktitta på dem på internett. Det er flere av dem i Norge, en i Lofoten og en i Hurdal, blant annet. En bakdel, særlig når man tenker over at jeg har vært enslig mesteparten av livet, er at de fleste ser ut til å være veldig familieorientert. Det er sikkert fint det, for famier, men om man skulle dratt opp dit som enslig dame på jakt etter et hyggelig landbruksorientert samfunn å bli en del av virker det slettes ikke så fristende lengre. Likevel. En av de kulere prosjektene er det danske øko-godset Svanholm, som ser veldig idyllisk og veldrevet ut, med felles kjøkken, barnehave, gårdsarbeid og biler. Siden de også er selvforsynt appellerer det sterkt til min indre kommunist. En annen veldig fristende landsby er Lammas i Wales. Husa der er av «bygg dem sjæl av ting du finner og kjøper brukt»-typen, og blant dem er blant annet dette huset her, som gir meg veldig lyst til å bli hobbit og flytte til Wales.

Eco domes
Økolandsby eller ikke økolandsby: jeg har gresselig lyst til å bygge mitt eget hus. Dette er delvis fordi det ville fått meg til å kjenne meg superbarsk, delvis fordi det er så mange kule nye måter man kan bygge hus på. Min absolutte favoritt, enda kulere enn å bygge en svær leirplass av forlatte moelvenbrakker, er økokupler. Det er byggeplaner og sånt på nettsiden jeg lenka til. Det er litt mer komplisert i fuktige Norge, hvor vi trenger litt mer kjeller og slikt enn det de har på bilde, men det burde jo ikke være uoverkommelig. Det ville blitt det kuleste huset i hele verden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s