Fon og 17. mai

Jeg hadde en god 17. mai. Nasjonaldagen ligger vanligvis som nummer to på lista over «dager jeg kunne klart meg uten», en posisjon som bare nyttårsaften klarer å overgå. Det jeg stusser litt over, er hvordan disse høytidsdagene blir bedre og bedre for hvert år, som om de trenes opp til å en gang i en fjern framtid bli bra dager de også.  Det har fått meg til å gruble. Burde jeg legge mistroa jeg har mot «gøy med venner»-høytidene til side? I det siste har det kjentes mer som en tom tradisjon enn som ektefølt avsmak. I år gleder jeg meg nesten til sommerferien, på tross av at den ligger på tredjeplass over «dum del av året»-lista mi.

Men naturligvis skrev jeg ikke denne posten for å være positiv og hyggelig. Nei nei. Jeg må informere: På 17. mai vandret en tilfeldig forbipasserende kar inn i festavholders leilighet og plukket med seg min og festavholders telefoner og festdeltaker 1 sin sixpack med øl. Jeg er fullt klar over at jeg ikke har hatt telefonen i mer enn tre uker, og at jeg fremdeles ikke har hatt den lenge nok til at jeg har betalt for den. Fine telefonen min. Telefonen med lommelykta, den fiffige radioen og det overraskende festlige sudokuspillet. Faen i helvete.

Jeg nåes over email, over skype (martheglad), og jeg skal være på MSN av og til. Og så skal jeg etterhvert skaffe meg nok en ny telefon.

One response to “Fon og 17. mai

  1. Huff da.

    Uflaks.

    Du kan låne en telefon av meg til du får kjøpt deg en.
    Gi bare beskjed hvordan jeg skal få den over til deg. Du må bare bestille deg nytt kort (igjen).

    paps

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s