Lassie

Jeg blir litt gal når det tordner. Jeg hadde engang en katt som pleide å løpe ned i kjelleren, gjemme seg i en bøtte og bæsje når tordnet kom. Jeg gjør ikke sånt, snarere er torden en av de beste tinga jeg vet. Tirsdag kveld var en lekekasse stappfull av pøsregn, haggel og tordenvær. Lynet dekka hele himmelen og jeg og min kjære dro ut av huset for å kjøpe tobakk. Det var litt vanskelig å komme seg bortover gata, for hver gang det lynte begynte jeg å hoppe opp og ned på entusiastisk masaivis og hvine fornøyd. Da det begynte å regne løp jeg ut i gata og begynte å snurre rundt og rundt og rundt.

Etter en halvtimes torden og en tilbakelagt veistrekning på 500 meter ble vi stoppa av ei katte som var enda galere enn meg. Ho kom springende som ei langhåra hvinende sirene og jeg trøsta ho litt og plukka ho opp, og ho begynte å male på en stressa måte. Når jeg satt ho ned begynte ho å hyle igjen, og for hver meter vi gikk nedover gata skrek ho høyere.

Litt redd for at jeg var iferd med å bli en av dummingene i Lassiefilmene, en av de som ikke skjønner at Lassie prøver å advare dem, snudde vi. Vi fulgte katta oppover trapper, gjennom haver og over gressplener. Til sist kom vi til ei dør med en katteluke, og katta gikk inn, kom ut og vræla. Huset hadde rullestolrampe, og jeg titta gjennom luka for å se etter en død katteeier i bunnen av en trapp, men siden jeg ikke så noe forlot vi huset og katta som klynkende fulgte oss nedover veien.

I tilfelle katta bare var ensom, sulten og ferieforlatt kom vi tilbake med tunfisk dagen etter. Til min store skuffelse var katta like gal som kvelden før. Jeg fikk bekrefta at ho var alene i huset, men tunfisken ville ho ikke ha, og ho ville fortsatt ha oss med inn gjennom katteluka.

Jeg er litt skuffa over at katta ikke var Haslums svar på Lassie, og litt skuffa for at jeg ikke fikk gleden av å redde en pensjonist fra en vond natt nederst i en trapp. Jeg hadde faktisk håpet på en framtid som dyrekjenner marthe som redder gamlinger i nød med sin utrolige skogkatt. Heldigvis fikk jeg være ute i torden og pøsregn og bli våt til skinnet, – det er i grunnen kompensasjon nok.

2 responses to “Lassie

  1. Innerst inne så tror jeg du er en liten hattifnatt.

  2. hattifnatter hakke sjel (sier mamman til aksel) men det hakke jeg heller, men de ække bra. De jager og jager og jager og jager etter å føle noe og må stå i lynnedslaget for å føle noe i det hele tatt.

    Men ellers joda. Lynet er bra saker det🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s