Rotter

En gang i sommer, etter å ha hørt om ei som ble omgitt av tusenvis av kloakkrotter på en kafé, bestemte jeg meg for at jeg ikke tror på rotter lengre.

Jaja. Klart jeg vet at dyrearten rattus norvegicus finnes. Jeg har til og med hatt en kosen tamrotte som kom når jeg plystra og kravla opp i senga mi om natta for å sove. Det var ikke dyrearten rotte jeg gjorde det slutt med, det var «den mytiske rotta».

Den mytiske rotta er en halv meter lang, og hver by har en rotte per menneske. Det er altså langt flere mytiske rotter enn det er vanlige brunrotter i byen. Den mytiske rotta rømmer fra huset ditt før det begynner å brenne, og skipet ditt før det legger ut på sin siste ferd. I tillegg til å ha pest har den blitt så glad i mennesker at den tigger ved bordene på oslos restauranter. Du er aldri mer enn en meter unna den uansett hvilken etasje du bor i. Tidvis dukker den opp i maten på byens lugubre kebabsteder, men den historien tilhører en helt annen mytologi.

Denne sommeren bestemte jeg meg for å oppdrive en av byens rotter. Dette var delvis for å finne ut om den hadde noen mytiske trekk, – delvis for å se litt nærmere på en, for I likhet med andre mytiske vesener, hadde jeg aldri sett en. På grunnlag av historiene jeg hadde hørt deduserte jeg at den mytiske rotta måtte ha erstattet de vanlige byrottene, og derfor florerte i oslokloakken. Derfor har jeg i sommer sykla mang en tur opp og ned akerselva på jakt etter rotter. Hvem ville trodd at det skulle ta over en måned med flere rottejakter i uka, før jeg endelig fikk øye på en rotte? Rotta jeg fant var en helt vanlig liten avmagra brunrotte som satt og spiste kebab i vannkanten. Den var grå, hadde hvite poter og var ikke det spor mytisk.

En observasjon er ikke nok til å konkludere med at den mytiske rotta ikke eksisterer, men jeg har i alle fall blitt beroliget av at den vanlige brunrotta i alle fall ikke er utryddet av sin skumle mytiske fetter.


* Delvis urelatert: Fredrikstad kommunes skadedyrside har åpenbart ikke klart å oppdrive en ekte skadedyr-rotte, og har måttet ta til takke med en liten tamrotte fra en dyrebutikk. Søteste skadedyret på lenge.
* Bildet er forøvrig stjålet fra denne artikkelen

2 responses to “Rotter

  1. Der det er mennesker er det rotter, og sånn skal det vel være. Rottene tenker jo på samme måte: Der det er rotter er det mennesker. VI lever sammen. Den ene arter er vel ikke viktigere enn den andre, og spør du Kloden vår, ville den trolig foretrekke rottene. Jeg vet det er rotter her hos oss. Sånn en gang i året eller sånn ser jeg en død rotte ligge i gata i Bydalen. Når kloakkreparatørene var her, fortalte de om rottene de så med kameraene sine inne i kloakken. De er her, men de plager ikke meg.

    Bare det ikke blir for mange av dem så det ikke blir plass til meg og mitt.

  2. Klart det er rotter over alt, og at de løpet i et neddverk i rørene og under byen er jo i grunnen fascinerende, – liksom lag på lag med sivilisasjoner som ikke har noen ordentlig kontakt med hverandre.

    Denne siden her estimerer rottemengden i ny york til 1 rotte per 36 mennesker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s