Muffinsuka

Jeg er en ganske lettbesatt person, og når jeg får en fiks idé, kan ikke ti ville hester få meg fra den. Det var det som skjedde for noen uker siden da jeg fant en vakker muffinsform på Claes Ohlson. Ikke bare var den deilig teflonbelagt, men den var også flergangs!

– «Tenk på alt miljøet jeg sparer, om jeg slutter å bruke papirformer» ropte jeg og la ut for forma. Det var først på vei hjem jeg skjønte hvor mange elementer jeg hadde oversett. For det første baker jeg aldri muffins, nettopp på grunn av disse elendige papirformene. Jeg baker heller kake i en gammel kakeform jeg kjøpte på loppemarked, eller en helt vanlig ildfast form. På den måten var ikke kakebaksten min en slik miljøbelstning som jeg forestilte meg.

For å gjøre det hele værre var forma lagd i aluminium. Aluminium er ikke akkurat mors beste miljøtips. Det samme gjelder desverre den deilige teflonen, som i tillegg står i fare for å skrelle av i løpet av kort tid, med det sørgerlige resultatet at forma må kastes. Jeg satt igjen med en vammel følelse av at mitt instinktive miljøtiltak hadde vært en fadese, en fadese det bare fantes en vei ut av: Jeg måtte bake jævla mye muffins!

De to ukene som kom bakte jeg muffins nesten hver dag. Søte muffins, salte muffins, cornbread, salt cornbread. Det var i grunnen deilig, og siden forma var i stendig bruk hadde jeg legitimert innkjøpet av forma, og fått kake som belønning. Det holdt i to uker, til buksene plutselig strammet ubehagelig mye over maven og tanken på kake begynte å bli uutholdelig. Jeg gjemte forma i skapet, i påvente av en ny muffinsuke.

Jeg lurer på om det ikke var Eva som ga meg cornbread første gangen på en nyttårsaften en gang for lenge siden. Jeg prøvde mange forskjellige oppskrifter, men jeg klarte liksom ikke å herme. Derfor lagde jeg i stedet:

Marthes cornbreadmuffins (tadaa)
(nok til 12 muffins)

Smelt 100 g smør
Hell i 1 kopp melk(gjerne blanda med rømme)
Og 1 kopp sukker
Og 2 egg
Og 1 kopp sikta hvetemel
Og 1 kopp gult maismel
Og 1 ts bakepulver
Og 1/2 ts salt
Smør formene godt med smørr, og stek på 175 grader.


Mine 1-to opptadetinger i uka gikk katastrofalt i do, og nå er det allerede en hel måned siden sist. Forklaringa er at det har skjedd en hel haug ting. En konsekvens er at jeg har omstrukturert hele hverdagen min. For det første er jeg blitt deltidsstudent, for det andre jobber jeg litt mer, for det tredje er jeg blitt redaktør av fortid og resultatet ble visst en prekær mangel på blogging, – eller i alle fall at blogginnleggene mine plutselig sluttet å nå internett, selv om noen av dem absolutt nådde fingrene.

Jeg tar en ny innflyvning og later som ingen ting.

3 responses to “Muffinsuka

  1. Hyggelig at du skriver litt igjen.

    Men– Jeg liker gode usunne muffins.

    Og– Hvis teflonen går av formen så behøver du ikke kaste den. Jeg finner uten problemer noe å bruke den til.

    Støpeformer for blysøkker til fiskegarn.
    Kjekt å ha hvis man skulle begynne å fiske med garn igjen.

    Må bare kjøpe meg båt først :->

  2. Hm.. jeg tror ikke jeg har laget cornbread noen gang. Men det så godt ut! Jeg har lyst på en sånn form i silikon jeg, selv om det sikkert ikke er så veldig miljøvennlig det heller.

  3. Paps: Hm hm. Kanskje jeg bare er nødt til å begynne med litt med blystøpning? Det er liksom ditt område det.
    Eva: Var det ikke deg? Hvem annen av disse pikene i vennekretsen rundt martin kan det ha vært? Kjenner vi noen piker med bånd til Amerika?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s