Kunstig luksus

Jeg er blitt så glad i penger i det siste. Det er nesten pinlig å innrømme, for da jeg var et forbruksasketisk natur og ungdom-barn la jeg de mest blomstrende planene for mitt framtidige liv. Jeg skrev dem ned som et slags manifest: Jeg skulle leve av luft og søppel og vise alle tidligere generasjoner at det ikke bare er mulig å leve uten penger, men at det til og med er den ultimate livsformen. Men gradvis mista askesen sjarmen sin. Jeg gikk fra å føle meg flink, til å kjenne meg klaustrofobisk og ubemidla.

Det gikk så langt at jeg på et tidspunkt skjønte jeg at jeg i gjorde lite annet enn å snakke om penger, telle penger, sjekke kontoballansen. jeg følte meg tåpelig og bestemte meg for å ta rev i seila, – den beste ideen jeg har hatt på lenge. Jeg møtte meg sjæl på halvveien, – nå jobber jeg 40% og kjenner meg som en kakse. Siden jeg i penge-tellings-perioden kjente meg mer avideologisert enn arbeiderpartiet, hjalp det også å finne fram det gamle blakkhetsmanifestet og plukke ut noen av de koselige tingene med å være blakk. 

  • Samboerskap er alltid overlegent over enboerskap. Jeg er et flokkdyr, og det fins ingen ting bedre enn å komme hjem til et hus fullt av folk. Dårlig plass bygger ned intimsona di, noe som kommer godt med.
  • To mennesker i en enkeltseng betyr bare ekstra kos. Og så sover man så godt og fryser slett ikke.
  • I tillegg liker jeg hvordan grensa mellom mitt og ditt og vårt blurres ut.
  • En jeg bor sammen med påstår at den som har flest ting når han dør, vinner. Jeg kjører motsatt vei, – og påstår heller at den vinner, som lever godt av andres avfall. Det kommer en egen post om det senere.
  • Veganmat er ikke blitt mindre godt enn det var.
  • Pungen må være tom om man skal gidde å gå ut med panteflasker, og går man ut med panten har man brått et ryddig kjøkken. 
  • Å sette til side kollektive matpenger gjør at man kan leve livets glade dager med de pengene man har.
  • Å finne 20 kroner i lomma den 10. i måneden er meget høyt oppe på lista over liksomlusus. Ikke at en sjokkis gjør deg lykkelig, men den er dobbelt så koselig når du ikke forventer at den kommer.
At jeg har solgt sjela mi for en bil, og lært at oppvaskmaskiner skaper husfred får vi komme tilbake til senere.

5 responses to “Kunstig luksus

  1. Den tjuekronerilomma-gleden er noe av det beste med å leve på et (relativt) beskjedent budsjett. Og hvem trenger nye badefliser, eller duker som matcher bestikket, uansett?

  2. Akkurat, – og det var nettopp lommerusk som resulterte i en overraskende flaske brus i sola forrige onsdag som fikk meg til å skrive innlegg🙂

  3. Det sies jo at penger ikke er viktig for den som har nok, – og det har vi jo enten vi heter Røkke eller Marthe. Vi verken sulter eller fryser. Det er de sultende i verden som vet hva penger kan brukes til, – og heller ikke de trenger penger. De trenger mat.

  4. Ja til middag på torsdag😀
    Vi kommer kl. 19!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s