Hvor mange forhold har jeg sett dø?

Om jeg har jobb igjen på slutten av uka, pleier jeg å sette meg på en kafe, kjøpe en diger kopp kaffe og kanskje en kakebit. Av en eller annen grunn trenger jeg litt luksus om jeg skal gidde å presse hverdagene inn i helgene mine. På disse lørdagsformiddagene omgir jeg med flere par enn noen gang, – de er som oftest sent i tredveåra og setter seg på kafe. Samtalen går ofte omtrent sånn her.

Han: Oi, her var det koselig.
Hun svarer ikke, de setter seg ved et bord. De leser menyen i stillhet.
Hun: Smørbrød med ruccola og parmaskinke, det er vel noe for deg. 
Han: Svarer ikke
Hun Bestiller for dem begge.

Deretter er det nesten alltid en pause på minst fem minutter hvor ingen av dem sier noe. Kanskje er det omgangsformen deres i hverdagen. Kanskje sliter de med å finne noe å snakke om når de er ute av hverdagsrammene. De ser på hverandre, ofte litt brydd, som om de angrer litt på at de ikke er hjemme hvor de vet hva de skal snakke om. Deretter kommer maten.

Hun: Oi, det var jo riktig godt det her.
Han: Ja, jeg liker sånn mozarella. 
Så er det nok en pause, helt til de har spist opp maten.

Han: Se så billig vin det er her. Hit må vi komme tilbake.
Hun: Ja, den var billig. 
Og så sitter de der litt, ofte ganske lenge og ser på hverandre uten å si noe. 

Og der jeg sitter på naboborden burde jeg klart å fokusere på jobbinga mi, – likevel er det vanskelig for en stakkars tilskuer å ignorere alle de pinlige stillhetene jeg omgir meg med. I stedet kjenner jeg ekkoet av de platte kommentarene og de litt for lange pausene, som om det var jeg som hadde begynt å date mannen min etter 20 års ekteskap. Som om det var jeg som hadde prøvd å gjøre noe romantisk med min kjære og oppdaget at en hyggelig kafetur med mannen min selv etter 20 år minnet mest om en mislykket førstedate.

Om man trenger å få troa på verden og kjærleiken tilbake, er det naturligvis bare å sitte noen timer. Nærmere kvelden kommer nemlig 50-åringene som åpenbart er på sin første date, og de er slettes ikke pinlige! Så lenge de klarer å manøvrere samtalen utenfor temaer som «ekskona» og «skilsmissen» er de så rødmende og famlende at man kan bli nyforelska av å sitte i samme rom.

3 responses to “Hvor mange forhold har jeg sett dø?

  1. Og så er det oss som ikke behøver å styre unna skilsmissen og ekskona, – rett og slett fordi det ikke er noen. Vi har da jammen alltid noe å prate om.

    Takk for et søtt og litt sårt innlegg. Tror jeg burde gå mer på kafe – alene – for å lytte. Det høres interessant ut.

  2. Men de som ikke skilles og slikt trenger jo ikke krampeaktig finne på noe for å krydre forholdet, eller?

    Jeg pleide en gang i tida å lage tegneserieskisser basert på ting jeg hørte på kafeer, – men bare en havna noen gang på nett. (for å se må du klikke på lenka under)

    Kanskje jeg skulle skrevet inn teksta på norsk, – som jeg jo er en smule bedre i, og tegna ferdig alle de som døde på skissestadiet?

  3. Den er jo søt, da. Teksten på norsk er slett ikke dumt i Norge, – og jeg vil gjerne se flere. Men du har vel heller ikke tatt patent på et døgn med flere timer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s