Mandag

Jeg lukka døra på jobben og kjente fire fem snøkrystaller som spottende stakk meg i nakken. Klart det måtte snø. Klart jeg var kald og votteløs og så klart skjerfet mitt var tynt nok til å invitere vinden inn bak jakkeslaga.
– ”Fins det noe som heter jakkeslag lengre?” tenkte jeg mens jeg halta meg mot trikken. ”Er jakkeslag den biten av kraven som er bretta nedover, – og som innbruddstyver på film alltid bretter opp?” Jeg trodde det. Det hjalp forresten ikke å brette dem opp. Det var like forbanna kaldt likevel. For å rekke trikken måtte jeg løpe over veien, og i øyenkroken så en bilpassasjer peke må meg med et flir, jeg banna. Naturligvis hadde jeg tråkka over akkurat i dag. Jeg humpa som en annen alkis over trikkeskinnene, opp trikketrappa og ned på et sete som allerede var befolka av noen som ikke ville dele, lukka øya og åpna dem ikke igjen før den halvmekaniske trikkestemmen annonserte at vi var framme på Majorstua.

På Rimi hadde klementinene kommet. Jeg kjente det begynte å sitre litt i maven av ren forventning, og mens jeg plukka opp en ti-tolv stykker begynte jeg å planlegge fredagsmiddagen. Kanskje jeg skulle lage noe godt? Fiskesuppe! Curry! Kokt laks! Mens jeg  knøt igjen posen begynte jeg å glede meg. Jeg plukka ut de blankeste tomatene jeg kunne finne, og begynte å glede meg til å hakke løk. Jeg lurte på om jeg skulle kjøpe brus, peanøtter eller brie. Jeg hadde allerede humpa flere meter i retning av fiskedisken da det slo ned i meg; en tanke jeg ikke hadde tenkt siden jeg våkna ni timer tidligere. Det var mandag.

Mens heisen trakk meg opp til leiligheten møtte jeg blikket mitt i speilet. Et tynt grått lag hadde dekt over ansiktet mitt igjen. Den døde huden kjentes som en maske, gjorde at panna krølla seg litt ekstra, og at det sved litt å smile. Nesa var tørr og blank, med en tynn sprekk tvers over. Som om jeg hadde krakkelert i kulda.
– ”Vask deg litt i trynet, du ser ti år for gammal ut” mumla jeg, snudde ryggen til meg sjæl og labba ut av heisen. Jeg frøs, og uten å pakke ut matvarene begynte jeg å kle av meg klærne. Jeg stoppet ikke etter jakka, ikke etter skjerfet og lua. Sokker, strømper og skjørter fulgte etter, til jeg sto og så på meg i speilet. Hele kroppen var like grå som ansiktet. Maven riktignok hvit og skjelvende. Ben og underarmer riktignok med pistrete sorte hår, og fingrende kantet med tørre, ru sprekker, – men hele kroppen kjentes stiv og rar, som om jeg hadde bada i sementstøv. Noen områder hadde blodårer. Noen områder blåmerker, andre lysebrun gåsehud som liksom hadde frosset inn i huden.

Jeg hadde stilt vannet til barnevennlig temperatur, men det brant likevel i huden, blekgult av de gamle røra i huset, langsomt stigende oppover de blåhvite leggene mine. Føttene prøvde å vokse ut av sin egen størrelse, og når jeg hadde bitt tenna sammen en stund, var det bare et belte av svie som steg med vannstanden. Jeg leste det siste kapitlet i en roman, og siden romanen var trist og jeg høyst programmerbar gråt jeg en skvett. Jeg la hendene i kors over maven, lukka øynene og kjente de varme tårene trille nedover kjakene.

Da jeg våkna var klokka nesten ni, og vannet iskaldt. Jeg skrudde på termostaten, og begynte langsomt å fylle badekaret med glovarmt vann. I mellomtida klødde jeg meg litt på armen. Det kom en liten pølse av grå, død hud under neglene min. Jeg prøvde igjen i ansiktet, på føttene og på ryggen. Jo da, det grå laget skallet av som møkk fra en potet. Da jeg tørket meg med håndkledet regnet det grått ned i badevannet. Det gylne vannet var tyknet ut med såpe og minnet mest om tynn sennep ser det skvalpa mot mot den blå badekarskanten.


Nå ligger seks dissekerte løk og putrer i en kjele. De har lovt meg å forvandles til deilig løksuppe før Aksel kommer fra jobb. Jeg har kravla under dyna, og sitter og jobber med PCen. Det er langt bedre enn å sove i et kaldt badekar.

Neste gang jeg får for meg at jeg skal skrive om dagen min, skal jeg prøve å velge en lystigere sjanger. 

6 responses to “Mandag

  1. Du skriver så bra Marthe!

  2. Det er heldigvis ikke alle dager som er så grå som dette.

  3. Lille venn, – det hørtes virkelig ut som one of these days. Og du vet hva jeg tror er årsaken til kløe og svie og denslags. Men jeg kan ta feil.

    Nå gleder jeg meg til du kommer hjem til jul. Da skal jeg plassere deg i sofaen med et pledd, og så skal vi se Tre nøtter til Askepott og spise klemmiser og sjokolade og klø hverandre på ryggen.

    Jeg elsker deg høyere enn himmelen!

  4. Ingvild: Takk for det du🙂

    Papsen: Nei, det hadde vært ille.

    Mamsen: Det var litt det, – og det henger litt igjen idag. Har ikke gjort alt jeg hadde planer om… MEN! Takk for rullen. Vi koser oss med den. Nam

  5. Jeg glemte å si at det var en nydelig tekst. Du treffer de strengene du skal.

  6. Takk for det, lille mor.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s