Noe med jul

Første gang jeg skulle pynte til jul i et hjem som jeg kalte mitt eget, var en akrobatisk øvelse i trang økonomi. Vi lagde jul for alle penga, ikke at det var så mange av dem, og tok makta til å definere en julekos som lå mange skritt til venstre for det vi var vokst opp med. Ikke bare bakte vi kaker ingen av oss hadde smakt, ikke bare pynta vi juletreet tiende desember, noe som visstnok skal være rampete, om ikke direkte helligbrøde; men i tillegg redefinerte vi hva som kan kalles pynt.

Utgangspunktet var et rutete stoffstykke, tre-fire julekuler og ei glorete stjerne som vår russiske nabo hadde glemt igjen. I tillegg hadde vi et juletre som jeg kjøpte med pantepengene etter 20-årsdagen min.

Juletreet ble pyntet etter alle kunstens regler. Jeg kjøpte de billigste bjellene jeg kunne finne på postkontoret. Resten lagde vi av sølvpapir, av ølkorker tredd på snor, av gavebånd, bomullsdotter og pene nøkkelringer som vi tilfeldigvis hadde liggende. Verket ble krona av en strimmel sølvpapir som snirkla seg ujevnt mot taket. Den viktigste oppfinnelsen var det Aksel som kom på: han tredde en av sigarettene sine på en sytråd og hang den på treet under mild skepsis og stor jubel fra oss andre.

Trettende dag jul kasta vi juletreet ut gjennom vinduet og røkte julen ut. 

Siden 2004 har jeg fått mer julepynt, det er så, men litt mindre å brukte den til. Siden jeg ikke har plass til noe juletre, er behovet for krøllete aluminiumsfolie gradvis blitt mindre, og dagens bokollektiv er mindre oppsatt på å lage sine egne forkvaklete varianter av mødrenes tradisjoner enn jeg kunne forestille meg noen år tidligere. Vi baker ikke kaker. Vi vasker ikke huset, ikke engang delvis ned til jul. Vi lager ikke kalendere til hverandre og henger de opp side om side på veggen. Men noen ting forsvinner aldri: Det er ingen ting som får meg til å innse hvor barn jeg er, sånn som jula får det. 

Første desember kom foreldrene med kalender til meg, – og littegrann til Aksel. Samme kveld spiste vi hos svigerfamilien som vatta opp sin egen kalender til Aksel, – og littegrann til meg. Det har vært en deilig måned, med kalenderinnhold som dekker hele spekteret fra rene sokker og tanntråd til penger, øl og julepynt; med julepapir utover gulvet og kalendergaver hengt i taklamper og på laurbærtreet vårt. Julesigaretten er på plass, og vi kommer nok ikke til å røke ut julen på flere uker enda. 

(Laurbærtreet er forresten en skatt jeg, Aksel og en til fant i et fotgjengerfelt en regnfull høstdag langt over midnatt.)

   

One response to “Noe med jul

  1. Det ser da riktig superjulete ut det der da. Hyggelig at du blir glad for kalenderen. Jeg trodde kanskje det var viktigst for meg som lager den.

    Velkommen hjem til oss til jul.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s