Det er en laiv på vei

For en neve thyllium, heter den, og er vår lille baby som er i ferd med å vokse seg stor. Laiven arrangeres etter en tilpasset versjon av den kollektive laivarrangeringsmetoden, noe jeg selv synes er veldig spennende. For av oss som lager arrangementet er det mange som ikke kjenner hverandre. Likevel har vi det siste halve året diskutert hvor vi vil og hva vi vil gjøre med laiven, og gradvis har alle de små ideene våre smeltet sammen til en større felles plan. Vi har ingen samla ideer om hvordan det visuelle skal være, annet enn at vi alle har sett en sci-fi-film. Også her kommer vi til å nå en enighet mens laiven planlegges. Sannsynligvis blir verdenen deilig skitsofren, fordi noen prøver å skape Dune, og andre star-trek. Vi er en haug fremmede som det siste halvåret har skapt en helhetlig verden.

I forbindelse med thyllium har jeg begynt å finne på oppskrifter. Jeg har kjøpt rar vingummi og blått potetgull. I tillegg har jeg kjøpt flere underlige orientalske drinker enn jeg kan telle, og deretter prøvd å utvikle oppskrifter som ikke likner på noe jeg har smakt tidligere. En av disse er tamarinddrikken: Tamarind er en bønne, men smaker mer som maurpiss. Den kommer i tykke murstensliknende klumper med tørka, sammenpressa bønnekjøtt, og er på grensa til uspiselig. Det svir på tunga og brukes til å gi gryteretter en syrlig smak. Da jeg kom over tamarinddrikken var jeg mer enn gjennomsnittlig skeptisk, men innholdet i boksen var på grensa til drikkelig. Aksel drakk den opp, men konkluderte med at den var vond. Jeg tok en slurk, klarte ikke drikke den opp, men kom til den svært overraskende konklusjonen at den var god. Tamarinddrikk lages svært enkelt av tørka tamarind, sukker og vann, og kokes til den likner på tjukk urin. Det er ganske godt.

Av samme grunn har Aksel begynt å lage kopper (han smiler skjevt og kaller dem postakopper) av gamle blikkbokser. Vi har samla hanker og strimler med patentbånd som deretter loddes fast til blikkboksene. Jeg synes de er fine, – det går overraskende godt å drikke varm kaffe av dem, for eksempel. I løpet av januar vil vi ha postakopper med alle mulige forskjellige motiver, – jeg vil for eksempel gjerne ha en firkanta corned beef-boks-kopp.

4 responses to “Det er en laiv på vei

  1. Dette høres ut som mat av den typen som utfordrer mer enn den gleder, men det er vel også en del av vitsen.

    I sci-fiverdenen er det ofte alger og gjær de lager mat av etter katastrofen. Hydronoerartfarmer. Kanskje noe med gjær i kan være vondt uten å være farlig.

    Leser Asimov- Prelude to foundation. Gjærsmak nevnes der i forbindelse med mat..

  2. Tilbaketråkk: For en neve thyllium: noen resonnementer i etterkant « Snusmumriken

  3. Dune-basert, sier du?
    Dette høres nesten ut som en laiv man kan våge seg med på😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s