For en neve thyllium: noen resonnementer i etterkant

Jeg lært at mennesker, når de får definere seg helt selv, ender opp som svært absurde.

Laiven som jeg reklamerte for tidligere, var vel overstått for en ukes tid siden. Nå til lørdagen er det afterlaiv på to kokker i Brugata, hvor jeg håper så mange som overhodet mulig klarer å komme. Jeg gleder meg som et dyr.

Vi som var praktisk ansvarlige hadde lenge diskutert hva som var den beste måten å lage kollektivt arrangert laiv på. Første gang vi gjorde det var i 2004, og siden det har metoden utviklet seg ganske mye i konstruktiv retning (syns jeg). Etter laiven Konstantinopel som fant sted i 2006, gikk mang en sen kveld med på å diskutere hvordan vi skulle bygge ned vår egen makt over fiksjonen. Målet var å lage en laiv hvor praktisk ansvarlige og initiativtakere ikke hadde hverken oversikt over, eller stor innvirkning på spillet. Thyllium skulle både vise at vi fikk til det, og i tillegg være et lite eksperiment i hvor løse rammer det var mulig å lage for fiksjonen uten at ting gikk over alle støvelskaft. Nå gikk det over mange støvelskaft, men jeg tror det gjorde det på en morsom måte.

For å ikke være for arrangør-aktige på Thyllium, prøvde vi å finne både roller og teknikker som skulle gjøre oss delvis autoritetsløse. Vi lagde en gruppering med «innfødte» som var akkurat så fremmede og annerledes sammenliknet med den jevne spillermassen at vi ikke ville få noen naturlig autoritet over folks avgjørelser. Det fungerte greitt. Det andre vi gjorde, og som fungerte bedre, var at vi laget en hel korridor hvor veggene var dekka med papir, hvor spillerne koordinerte relasjoner og plott. Det fungerte som bare rakkern.

Laiven ble et underlig lite sted, og folk troppa opp med med de mest absurde rollene jeg har vært borti på lenge. Den underligste karen var han som ble drept på dag 1, la igjen en mengde skitsofrent bevismateriale og kom tilbake dag 4 som sin egen backupkopi og skulle etterforske sitt eget dødsfall. Av en eller annen grunn hadde vi plutselig tre vidt forskjellige leger, som tidvis opererte på hverandre, en stor fantastisk tøft utseende gjeng med italienske imperialister, to gatebarn og fem villt forskjellige prester. Alle de fastboende var søte og yndige, og når vi i tillegg hadde en gjeng fantastisk tøft utseende pirater som bodde i en hytte i skogen langt borte fra oss andre var for meg følelsen av av verdenen vi hadde lagt var større enn nettopp dette lille laivstedet komplett.

Om noen skulle lure på hva andre mener om saken, står det informasjon på terningkast på laivforum. Jeg ble intet mindre enn hyperaktivt lykkelig over utsagn som «Godt arrangert», og over at laiven «Praktisk og logistikkmessig var helt på toppnivå.» Da ble jeg glad da.

Alle bilder er ravna fra Andre Szainfeld. Flere bilder finnes her.

5 responses to “For en neve thyllium: noen resonnementer i etterkant

  1. Så moro å se bilder.

  2. Syntes jeg og, selv om scenografien vår var mindre fotogen enn jeg hadde forventa.

  3. Var det ikkje fire legar då???

  4. Var det? Det var Flip, patrierlegen og Martin? Var det en piratlege også?

  5. Tilbaketråkk: Hvil i fred gamle slådde « Snusmumriken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s