Opprør i Dybvåg

Det står i brukerinformasjonen min at jeg er masterstudent i historie, men det har hittill ikke vært videre synlig her på bloggen. Snart er det et lite år til oppgava mi skal leveres, og den kommer sannsynligvis til å slafse i seg en større og større andel av livet mitt. Derfor vil dagens innlegg bestå av en bitteliten intro til hva som skjedde i Dypvåg og Lyngør i April 1801, sånn at ingen blir uforberedt når Dypvåg etter hvert blir det eneste jeg tenker på, og kanskje også det eneste jeg er i stand til å skrive om. Teksten nedenfor er er delvis klippa fra innledninga til oppgava mi, og delvis henta fra et foredrag jeg holdt her om dagen.

På Sørlandet førte sultåret i 1801 til en folkelig protestbølge. I noen tilfeller førte protestene til at myndighetene delte ut korn til de som mangla mat. En major beskrev i et brev hvordan han prøvde å skaffe korn til veie, men ikke fikk det til. Og i situasjoner hvor rene protester ikke hadde ønsket effekt sørget allmuen selv for kornutdelinger. Innbyggere fra hele Sørlandet var med i disse protestene, men Arendal, Mandal og Risør var de mest aktive områdene. Grunnen til at 1801 ble et sultår var den dårlige kornhøsten i 1800, og at slaget på reden 2. april 1801 hindra import av korn fra Danmark. De som hadde yrker knytta til handel og sjøfart trengte i følge fogden Weidemann «Øyeblickelig hielp af Fødekorn, (…) da (…) disses næringsveie, var død[e].» Resultatet var at folk strømma mot kysten. Flest kom det til Arendal, men også til Lyngør hadde det i ukene før kornutdelinga samla seg «adskillige Folk fra andre Bøigder (…) i Tancke at faae Korn kiøbt»

En stund etter påske i 1801 kom et skip lasta med hvete til Lyngør. På ettermiddagen lørdag 18. april, omtrent åtte dager etter at skipet hadde lagt til, kom 200 – 300 allmuemenn roende. De la ikke til i Lyngør, men dro rett til skipet og gjorde seg klare til å slepe det ut av havna. Kapteinen på skipet forsto raskt at han var overmannet, og tilkalte derfor tre loser som skulle sørge for at skipet kom trygt i havn. Med deres hjelp ble skipet slept til Dypvågkilen.

En gammel fisker fortalte at aksjonistene må ha vært sjøvante, for selv om de hadde vinden midt imot seg, trengte de ikke å krysse mye. Å være sjøvant var riktignok ikke uvanlig i området. En stor andel av mennene som ble forhørt jobba i yrker knytta til havet, og selv de som drev med håndverk eller jordbruk fiska på si. Da skipet kom inn i Dypvågkilen gikk det bud fra hus til hus om at lokalbefolkningen måtte ro ut og hjelpe til med å slepe det i havn. Opprørerne hadde med mengder av tau, og alle som rodde ut dit fikk et tau å slepe med.

Før kornet ble delt ut, ble tollbetjent Andreas Aall Biering hentet fra Borøya. Biering representerte myndighetene på stedet, og i praksis bidro han til at utdelingen foregikk i ordnede former, og at de som mottok korn ble skrevet ned. At Biering var på stedet kan både ha vært aksjonistenes forsøk på å bevise ovenfor myndighetene at den ulovlige handlinga de foretok seg skjedde på en lovlig måte. Ovenfor de som mottok korn kan det å ha en myndighetsperson som Biering tilstede også ha vært en måte å skape en illusjon av at kornutdelinga var lovlig.

Dagen etter at skipet ble slept til Dypvåg, reiste Biering og åtte allmuemenn inn til byfogden i Risør, og spurte ham til råds om hvordan de best skulle dele ut kornet. Fogden forbød dem å dele det ut, og allmuen bestemte seg for å ta saken i egne hender. Dagen etter organiserte allmuen på Bierings oppfordring nedskriving av navna til dem som fikk hvete, hvor de var fra og hvor mye de fikk. De organiserte også betaling av «skrivepenger» som skulle dekke saksomkostningene. I løpet av disse første dagene kom også losen Wille Christensen fra Sandøya til skipet. Han omstrukturerte utdelingen som til da hadde båret preg av kaos, og tok over skriverjobben på heltid.

En dag kom Niels Riis som var fullmektig for fogden Weidemann til skipet Han befalte at kornutdelingen skulle stanse, og skalka skipsluka for å påse at det også skjedde i praksis. Som en protest ble lukene brutt opp av en sint allmue, som viftet med luene sine, ropte at de var alle som en, og hevdet at det var like greitt å bli henrettet for å ha tatt dette kornet, som å dø av sult. Riis forsto at det var lite han kunne gjøre, og trakk seg tilbake.

Etter dette fortsatte utdelinga uten flere forsøk på inngrep. Da kornet var ferdig utdelt seilte skipet i ballast tilbake til Lyngør.

Og sånn for moro skyld: Tvedestrandsposten har et eget webcamera på i Lyngør havn. Jeg synes i alle fall det er festlig å se på.

10 responses to “Opprør i Dybvåg

  1. Jeg blir så nysgjerrig på livet til de menneskene du leser om i avhørsprotokollene. Hva tenkte de på? Hvordan levde de? Dette høres ut som en oppgave som kan gi meg godt lesestoff om et års tid eller sånn. Jeg gleder meg!

  2. Det kommer mer, – i alle fall nå som jeg har fått unnagjort den elendige introposten. Det er endel saker som jeg på ingen måte kan dytte inn i oppgava, og da er jo her et bra sted å gjøre av det…

  3. Lykke til med oppgaven din. Vi her heldige som kan følge litt med her på bloggen din. Jeg synes det er svært hyggelig at unge mennesker er opptatt av historie, og ikke minst lokalhistorie.

  4. Takk for det, Grethe. Jeg jobber på lokalhistorisk institutt ved siden av studiene, så da blir det gjerne litt lokalhistorie.

  5. Ingebjørg Ytterdal

    Hei. Dette var interessant og lykke til med mastroppgaven.
    Jeg er redaktør i Flosta historielags årsskrift om du har noe du vil sende til oss for å få med i neste nr. ( 2009 , vi utgir annenhert år)

    • Det hadde vært veldig morsomt! Databasen min inneholder 103 personer fra Flosta, så jeg har litt materiale her🙂

      Når er eventuelt fristen for å sende inn noe?

      hilsen Marthe

  6. Ingebjørg Ytterdal

    Hei igjen.
    Håper du fikk svar på mailen du sendte via formannen i Historielaget.
    Er du kanskje i innspurten nå og har nesen i filer om mapper. Dersom du ikke fikk mailen, så gi et hint. Har forresten selv en datter som holder på med finpussen av oppgave i molekylærbiologi. Hun er også på Blindern – du kan google henne (Anja) + broren (Olav) som studerer geofag der.

    Ha en fin kveld

  7. Hei igjen. Jeg fikk nok ikke svar på e-posten min, er jeg redd.

    Har nok ikke truffet på familien. Blindern er stort, og man ender fort med å se mest til de man går i klasse med. Men jeg har også bekjente på molekylærbiologi, så det er nok ikke mange bekjentskapsledda imellom oss🙂

    Ha en fin kveld du og, hilsen Marthe

  8. Tilbaketråkk: Tvedestrand « Snusmumriken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s