Fedme

Jeg er fet. Uansett hvilken vei jeg snur det, er det et ufravikelig faktum. Når jeg gjør yoga gjør noen av bevegelsene vondt, ikke fordi det strekker, men fordi det er så mye fett som kommer i beklem. «Kriger med snurr», eller hva de nå kaller øvelsen, kaller jeg «syltepressa», for det er sånn den føles. Ja. Kroppen tung å drasse på av og til, og ja, det er enda litt tyngre å drasse den med til fete damer-avdelinga, for det er det eneste stedet de har bukser som passer. Men jeg gjør det, for det er jo ikke som om den går noe sted.

For et års tid siden skjønte jeg at problemet mitt var oppe i hodet, mer enn det var i kroppen. Bevares! Såklart det er i kroppen også. Kroppsmasseindeksen skal ikke si 30. Kroppen skal ikke ha astma og dårlig kondis på en gang, og det hadde nå engang vært bedre om det ikke tøt flesk over bukselinninga. Men jeg har gått ned fem – ti kilo flere ganger, og på flere forskjellige vis enn jeg kan telle. Spist mindre – jepp. Spist altfor altfor lite og trent for mye sammenlikna med det – jepp. Mystiske kurer – jepp. Påfølgende vektoppgang? – Alltid.

Da jeg plutselig innså den lille detaljen, at det dumme med å være i fet var alt det tjukke huet mitt forbandt med fedme, da falt en haug biter på plass. Jeg skjønte hvor skamfølelsen kom fra, og jeg skjønte hvor mye av den kroppslige usikkerheten kom fra. Reaksjonene fra andre mennesker kunne jo ikke skape bakgrunn for så mye tull, det var jo ikke som om litt ekstra rumpe var noe hinder for å bli sjekka opp på byen.

Plutselig innså jeg både det ene og det andre. Og dama i «det er ok å være fet» videoen under sier det så mye bedre enn jeg noen gang vil klare å si det. (Ja. Ho tuller fælt når ho snakker om statistikker. Overse det.)

Og forresten. Jeg trener tre ganger i uka, både på treningssenter, forskjellige typer yoga og med en lett pinlig treningsvideo jeg fant på piratebay. Men jeg har kasta vekta ut av vinduet. Hvor anpusten jeg blir når jeg går i trappa er faktisk viktigere enn et mystisk, litt for høyt tall. Det kjennes litt rart, at det pleide å være omvendt.

7 responses to “Fedme

  1. Heia! Heia! Ah, endelig noen som setter ord på det! Og konkluderer helt korrekt!

  2. Jepp, jeg har sluttet å veie meg jeg og…Har ikke kastet vekten, men bare fordi den er Andreas sin og jeg ikke tror han ville satt pris på det.😉

  3. Nåh. Min ligger nå i en skuff den også, batteriløs og elendig.

    Aksel argumenterte for et rituelt drap, men det hadde blitt så mye glasskår over alt.

  4. Hurra! Dette var god post å lese – og fin video. Takk (nok en gang)!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s