Utstoppet skjønnhet

Det er skjelden såkalt gotisk-aktig mote gjøres godt. Ofte blir det makabre ikke vakkert nok, det høytidelige ikke avslappet nok og det vakre ikke egentlig makabert. Her viker Julia DeVille fra normen. For det er lenge siden jeg har sett noe så vakker og så makabert som smykkene hennes. For å sette det i kontekst: så betatt som jeg er akkurat nå, har jeg ikke vært siden jeg først oppdaget David Falconers vermin death star.  

For få ting er så vakre, uten å miste et eneste snev av motivenes potensielle makaberhet som smykkene til deVille. DeVille er nemlig taksidermist, og stopper ut selvdøde dyr som hun og venner har funnet i veikanten, men posert på nye måter. Ifølge dette intervjuet er hennes egen favoritt en hare hvor deler av kroppen er livaktig og pelskledd, men hvor brystkassa består av blottede forsølvede knokler, med et rubinkledt hjerte hengende på innsiden. Andre smykker, er hele fuglelik og hoder av skadedyr plassert på  trofeplaketter, – begge som brosjer.

Kontrasten mellom det levende og omsorgvekkende, og det døde upersonlige gjør alle stykkene ubehagelige. Ubehagelige fordi de er så vakre, der den naturlige magereaksjonen burde være sorg eller vemmelse. Det kjennes nesten skyldtyngende å nyte tingene hun lager. De er så direkte. De minner en så tydelig om hvor tynn grensa er mellom liv og det jeg oppfatter som dødt og industrielt. Jeg hadde en venn som aldri hadde hjerte til å fiske, men som spiste kjøtt hver dag. «Vil du ha lik, må tåle å være bøddel», sa jeg. «Jeg orker ikke» svarte hun. Og akkurat her, akkurat nå forstår jeg henne.

Først skjønte jeg ikke hvorfor det gjorde vondt å se på dem. Som forhenværende veggis, minner jeg meg fremdeles på hva kjøttet jeg spiser har vært. At det har levd. At det har puppa mamman sin, eller i det minste har hatt lyst til det. Jeg kaster aldri kjøttmat, og momler hver minste rest, for, som jeg litt ubetimelig pleier å påpeke ved bordet: Når noen har gitt livet sitt for at du skal spise, da spiser du søren meg alt. Særlig når livet ikke er gitt opp frivillig.  

Jeg spiser kjøtt med vissheten om for tidlig avbrutt liv. Jeg har skinnstøvler på, og er fornøyd med å bære noen andres hud på føttene. Likevel gir synet av en liten mus som tilsynelatende vrir seg i dødskramper et helt annet inntrykk enn et stykke glatt, sort skinn. Om mansjettknappene dine er sølvavstøpninger av musefostre er det ganske enkelt mer direkte enn tilsvarende i glatt hvitt elfenben.

I forelskelsesrusen har jeg visst snakket meg langt langt langt bort i natta. Ta en titt på både nettsiden og intervjuet jeg lenka til over. Og kos dere.

6 responses to “Utstoppet skjønnhet

  1. Tilbaketråkk: Utstoppet skjønnhet « Livet leker

  2. hvorfor er du forhenværende veggis? jeg vurderer å bli forhenværende i den forstand at jeg føler et enormt sug etter fisk. det må være vinteren. trenger fettsyrer. men det føles …. rart. SÅ feil, og SÅ rett på samme tid. så jeg venter.

  3. Jeg har en god, en underlig og en veldig dårlig grunn:

    Den dårlige grunnen er at jeg flytta hjem til min kjøttetende familie en stund, og at jeg ga meg over til enkelheten av å spise det de spiste.

    Den underlige grunnen er fisk. Ikke bare fordi det er veldig godt, men like mye fordi jeg fikk en underlig ide om at folk som ikke spiser fisk, alltid utvikler struma ( https://snusmumriken.wordpress.com/2008/07/18/mangelsjukdomsnoia/ )
    Det stemmer nok ikke. Jeg kjenner mange strumafrie veggiser.
    Når det gjelder «skal jeg spise fisk»-avgjørelsen, er det verdt å nevne at dyreforskerne har kommet tilbake til at fisk føler smerte: ( http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/186412 )

    Den ordentlige grunnen er at jeg kom til doktoren og var veldig sliten, og hadde jernmangel og b-12 mangel. Jernmangelen kunne fikses. B-12 kan visst bare fikses med animalske produkter.

    Nå hjelper det nok at jeg i utgangspunktet holdt meg unna kjøttvarene mindre av dyrevernårsaker, og mer av miljøvernshensyn. Ikke at jeg synes dreping er koselig, og jeg synes fremdeles det er underlig å basere kostholdet sitt på å drepe andre, når det ikke er nødvendig i det hele tatt.

  4. så det var ikke nok å ta b12-tilskudd? spiser b-vitaminer fra … Berthelsen, og det er vegetabilsk. men b12 er et problem for veganere, klart. samtidig er det ofte slik at de som utvikler b12-mangel ville gjort det uansett, fordi de ikke klarer å ta det opp i tarmen. det var vel neppe tilfellet med deg🙂

    for meg handler det med fisk eller ikke mer om at jeg HATER trålerne og fiskeindustrien som ØDELEGGER havet og tømmer det helt. det er mest derfor det føles feil, egentlig. jeg er ikke kvasi-veganer fordi jeg nødvendigvis mener det er essensielt feil å spise dyr, men jeg mener det er feil å industrialisere dyr, gjøre dem til produksjonsenheter. i tillegg til det tror jeg ikke jeg kunne ha drept et dyr med mindre jeg var desperat, og det er jeg ikke.

    men jeg kan fiske. eller, jeg kunne i alle fall fiske. sukk.

    at det skal være så vanskelig å bestemme seg for hva man mener og hva man kan leve med.

  5. Jau. At det skal være så vanskelig å bestemme seg. Jeg har ikke akkurat noen klokketro på kjøttetingens suverenitet, hvis ikke hadde jeg ikke svingt fram og tilbake som en kjøtteter – fiskespiser – veggis – veganer – kjøtteter-pendel.

    Det er jo ikke essensielt riktig å spise dyr heller. Jeg synes tanken på at vi har et system hvor hele arters liv fra vugge til grav er basert på at de skal spises. At kroppsfasongen de har fått er skapt for at vi skal spise dem, at hele årsaken til at mødre får barn er at vi skal drepe dem. Jeg klarer virkelig ikke å argumentere for at det er riktig, og jeg synes ikke den typen argumentasjon er kvasi i det hele tatt.

    Og trålerne er ikke snille, nei. De er ikke det.

    Du virker koselig *legge til på leselista*

  6. helt enig! for meg er kjøtteting noe som ikke burde være mer enn noe man gjør for å overleve. når man har andre muligheter, så avstår man. enkelt og greit. vi kunne nok aldri kommet fra norge om det ikke hadde vært for kjøtt, fisk og melk, rett og slett på grunn av klimaet. men å ha en liten gård, drive med vinterfiske, slakte et dyr og spre kjøttet det gir utover en lengre periode … det er noe helt annet enn skinke på skiva, kotelett til middag og melk og brunost til kvelds, ikke sant? kjøttinntaket er så enormt overdrevet i dag. blæh.

    og så er det så morsomt når folk sier «men det smaker så godt!», eller «hva skal vi gjøre med all melka da?», eller «vi har alltid spist dyr!». å begrunne noe med at det «alltid» har vært sånn er bunnslammet av argumentasjon. ifølge den skulle kvinner aldri fått stemmerett, fedre aldri fått omsorg eller pappaperm og slaveriet aldri oppheves. høres ut som en verden jeg gjerne vil tilbake til, ass.

    jeg skal legge deg til også, for jeg liker jo å lese bloggen din. har bare ikke gidda å oppdatere blogrollen på ei stund. den trenger en liten opprenskning ;P

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s