Kinomaskinister

Jeg ville bli kinomaskinist. Jeg drømte om å sitte i mørket og snurre filmer, og se filmene om igjen og om igjen. Jeg ville være den som styrte opplevelsene til alle menneskene nede i salen. Jeg skulle bli en som var usynlig for dem, men som likevel hadde full kontroll over nytelsen deres.

Det er bare tretten år siden, men det er allerede for sent. Yrket er ikke borte. Det finnes fremdeles kinomaskinister. Likevel går det en digitaliseringsbølge gjennom hele kinonorge. Gradvis legger kinoene vekk filmrullene. Jeg er vant til at film kommer av seg selv nå, på pcen, streaming, gratis. Likevel er det noe nesten overnaturlig ved den lille resten av det manuelle som er igjen på mange av landets kinoer. Det lille snevet av mysikk skinner igjen hver gang det skrives om kinomaskinistene.

Vi var på kino. Hele familien var på kino i Gøteborg en gang midt på nittitallet, kanskje 1996. Vi hadde allerede fått internett, men hadde ingen ide om hvordan teknologien skulle prege livene våre. Mp3spillere hadde jeg aldri hørt om, – jeg hadde ikke engang avansert til discman. Jeg fikk cdspiller til jul det året. Wikipedia? Nei. jeg slo opp alt jeg lurte på i Salmonsens konversasjonsleksikon fra 1915.

«Vil dere være med opp i maskinrommet?» sa mamma da filmen var ferdig og vi var på vei ut. Vi gjorde helomvending. Vi klatra opp trappene og banka forsiktig på døra og spurte om å få komme inn. Og kinomaskinistene forklarte hva de gjorde, hvordan de strakk filmrullene over små skinner, hvordan de hindra at filmen kilte seg fast.

Jeg? Jeg ble sjenert, jeg sa ikke så mye, bare sto og sugde inn alt omkring meg, kjente hvordan det mystiske brått ble håndverk. Jeg bestemte meg fast for at det en dag i framtida skulle være meg som satt på snurrekrakken og styrte filmen for alle menneskene.

Men det er allerede for sent.

4 responses to “Kinomaskinister

  1. Det er kanskje ikke så rart at den lille jenta ble historiker i stedet. Jeg mener: Salmonsen i 1995!

    Jeg husker så godt den kvelden. Kinomaskinisten satt så høyt oppe, og det var et glassvindu høyt der oppe på veggen et sted. Det var derfor jeg fikk ideen.

    Ha en fin helg, kjære du!

  2. grapecityjuice

    du skriv så koseleg!🙂

  3. Tja… det er kanskje for sent å styre film på akkurat den måten. Men det finnes andre måter å engasjere seg med film på… jeg ville forresten bli dyrlege, på tross av alvorlig dyreallergi. Det ble det ingenting av.

  4. Mamma – pøh. Folk bruker da fremdeles Salmonsen. Jeg måtte ty til ham senest for noen uker siden, for det er ting som står der, men ingen andre stedet. Men jeg bruker ham nok annerledes enn før.

    Grapecityjuice: takk takk🙂

    Rigmor: Jovisst er det andre måter å engasjere seg med film på. Jeg var riktignok ikke SÅ interessert i selve filmen. Bevares, jeg liker film, men det er ingen altoppslukende hobby. Jeg var mest fascinert av å kunne den hemmelige kunsten som så få mennesker gjør, og gjøre den jobben som er usynlig bak det hele🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s