Tilbake

Jeg har hatt ferie, og har lada alle batteriene på en måte jeg ikke har gjort på lenge. Ferien fra bloggen var i grunnen ikke planlagt. Nå har jeg tusen ting å skrive om, og sitter full av inspirasjon og knoter på masteroppgava mi, – sortering, struktur, problemstillinger. Jeg har satt den i en perm, og er sjokkert over hvor mye tekst jeg ikke var klar over at jeg hadde produsert. Det liknerfaktisk på en oppgave! 47 sider med pur lykke.

London
Englandsturen skulle vise seg å være den mest aktive ferien jeg noen gang har hatt. Jeg har vært på Museum of London før, men den delen vi besøkte denne gangen var et av de mer inspirerende museumsbesøkene jeg noen gang har hatt. Jeg hadde ikke tenkt over hvor mye morsommere et godt museum er når man kan ting, og jeg kan, til min egen overraskelse utrolig mye mer nå enn jeg kunne før. Tenk, – før jeg begynte å studere trodde jeg at museumsbesøk skulle bli mindre magiske, og at det å lese fagbøker skulle bli mindre storartet etter år med studering. Tvert imot! Nå fryder jeg meg ikke bare over alle de nye tingene jeg lærer, men også form, struktur og resonnementer.

Konferansen var merkelig intens. Det var program i ett kjør fra vi kom klokka ni, til de serverte vin klokka åtte. Mesteparten av deltakerne kom fra litteraturen, og siden litteraturviterne er lært opp annerledes enn meg, fikk jeg så mange ideer til innfallsvinker jeg aldri tidligere hadde tenkt over. Da jeg kom hjem hadde jeg fått så mange impulser at det tok en uke å kverne meg gjennom dem.

Hytta
Jeg og kjæresten rømte til Fredrikstad i påska. Vi gjemte oss på foreldrenes hytte. Jeg leste fagbøker, blader og gamle barnebøker. Mesteparten av tida lå jeg på maven på ei dyne foran ovnen og leste, spiste brødskiver med påskelam-etterlevninger og tok det rolig. Om jeg tenker meg bakover er det utrolig lenge siden jeg har gjort så lite som den uka. Litt oppvask, litt matlaging, en liten tur i ny og ne. Det er alt.

Nå er jeg hjemme. Nå skriver jeg så det brenner under fingrene. Uten deadline. Uten noe egentlig mål. Fingrene bare skriver, nesten uten at jeg trenger å tenke over det. De små grå blir vekket fra en to uker lang dvale. Det er bare utrolig deilig!

Dette ble en «hva skjer i livet til Marthe»-post. Dem er det i grunnen litt langt mellom.

One response to “Tilbake

  1. Jeg vet jo hva du har gjort, men lite om hva du tenker om det du har gjort. Så deilig å høre at litt ro i ræva har gjort deg godt. Vi er folk – ikke maskiner, og folk trenger litt ro av og til, – men heldige er vi som har en jobb, et studium, en hverdag å vende tilbake til, særlig når det oppleves så fint som det gjør for deg nå.

    Ha det fint!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s