Ikke spis opp maten din

I det siste har jeg fått en forkjærlighet for KKs nettsider. Jeg vet ikke hvorfor jeg har bevart dette som min egen lille hemmelighet, for jeg har jo vokst opp med mammas KK-blader. De inngikk som en like viktig i sosialiseringsprosessen min som Donald og Bamse. En overraskende mengde av tingene jeg vet kommer fra årevis med KK-lesning. Alt jeg vet om kurdiske kvinnelige geriljasoldater og forholdene i amerikanske kvinnefengsler kommer fra KK. Nettsidene deres leser jeg riktignok for det intetsigende pjattet; de er stappfulle av moterapporter og stadig nye motstridende informasjoner om trening, kosthold og ernæring. Jeg koser meg, og merker en underlig forkvaklet gjengjennelse i artiklene deres. Når jeg leser artikkelen om at damekropper liker tofu, linfrø og grønnkål kan jeg nikke bifallende. Jeg liker også de tingene, selv om jeg ikke synes import av bisonkjøtt er noen veldig god ide. Bisonkjøtt ja. Omtrent på bisonkjøttet er det jeg begynner å lure på hva det er de tenker med. Er det ikke hipt å være miljøvennlig om dagen?   

I fjor en gang slo avisene inn åpne dører med en rapport om at vi kaster mer mat enn noen sinne. Vi bruker arbeid, penger og miljøkostnader på å dyrke, bake, foredle og skape mat, – og som en konsekvens masse søppel. I 2006 forklarte dagens næringsliv at den totale mengden husholdningsavfall har doblet seg fra 1999 til 2004. I fjor la NRK til at hver nordmann kaster 50% mer mat nå (altså 2008) enn for ti år siden.  For en ukes tid siden prata også landbruksministeren om hele matkasteproblemet. Det ække no nytt. Alle vet at matkasting er problematisk. 

Men på nettsidene sine har KK en artikkel som heter «ikke spis opp maten din«, som fokuserer på at det å tvinge barna sine, – og seg selv til å spise opp mat de ikke vil ha, ikke orker eller ikke har lyst på kan gjøre at barna, – eller en selv blir overvektige. Jeg tviler ikke et sekund på at det er sant. En bi-effekt som de ikke nevner er at å bli tvunget til å spise også kan bidra til spiseforstyrrelser, noe som ikke topper lista over ting man ønsker for barna sine.  For å unngå overvekt, videreformidler KK råd fra nettstedet Shine at du ikke skal spare på mat du ikke egentlig har lyst på til senere.

Joda. Det er lov å kaste ting som ingen orker synet av mer. Men de starta så bra med å råde oss til å lage små porsjoner, og å spare maten til senere måltider i stedet for å småspise den på kvelden. Hvorfor måtte de i gang med kast restene-oppfordringer. Det er jo ikke som om vi ikke allerede kaster langt mer enn vi burde…

5 responses to “Ikke spis opp maten din

  1. Hei Marthe.
    En gang var jeg en ivrig KK leser. Jeg har lest KK siden 1960 tallet. Jeg syntes den gang og utover på(1970 -80- 90) tallet at det var det eneste ukebladet som skrev om noe som fikk meg til å tenke på saker som angikk både meg, familien min og samfunnet ellers. Bladet hadde lesverdig informasjon om kvinner og menns levekår i andre land og kontinenter. Etter hvert fikk bladet en annen profil . Jeg følte at KK svek oss gamle lesere og henvendte seg bare til en yngre generasjon. Forståelig at de ville ha nye lesere, men det går jo an å nå begge parter. Derfor har jeg kjøpt bladet sporadisk og håpet på at jeg har tatt feil. Det har jeg også, men ikke hele tida.
    Egentlig har jeg hatt i tankene mange innlegg hvor jeg forteller dem at de har sveket den generasjonen som holdt dem i live de foregående 40 åra .
    Dette var kanskje irrelevant i forhold til det du skriver, men som noe tilårskommen har jeg lært at man kaster ikke mat. Sånn er det med den saken.
    Tidligere følte jeg at synspunktet i bladet var annerledes. Vi ble alle satt inn i en global sammenheng hvor alle hadde et ansvar for at verden skulle bli bra. Fordele godene, og solidaritet kalte vi det. Nå er de vi (egoet)som er fokus i sammenhengen. Jeg skal ikke bli tjukk fordi vi har for mye mat. kast den i steden. Kanskje noe uklart formulert, men jeg våger å prøve meg.
    For øvrig synes jeg du er ei fantastisk spennende jente. God natt til deg.
    God hilsen fra Grethe

  2. Det var mine KK-bladet du leste, og jeg har sluttet å abonnere for lenge siden. Når jeg en sjelden gang kjøper bladet, ser jeg at jeg ikke har tatt feil. Det samme gjelder i grunnen de fleste damemagasiner. Snart kjøper jeg vel ingen av dem. Om de har sviktet oss, som Grethe sier, vet jeg ikke. Kanskje folk på min alder sa det samme om bladet for tjue år siden da jeg likte det, – altså at det handler mer om meg enn om bladet. Jeg vet ikke, – men jeg vet at jeg ikke liker tonen lenger.

    Sov godt, ungen min.

  3. Jeg leser aldri KK eller andre magasiner, jeg synes ikke formatet er spennende og jeg har faktisk nådd det punktet at jeg forsøker å unngå å ende opp med masse papirer så jeg leser nyheter og så mye som mulig annet via internett. Veldig deilig.

    Jeg ble fortalt at jeg skulle spise opp maten min, tenk på de sultne barna i Afrika. Og det mener jeg fortsatt er lurt. Vet det sikkert gjør at jeg står i fare for å bli fet, vet at når jeg lærer barna mine det samme så står de i fare for å bli overvektige og/eller spiseforstyrret, men jeg tror at sunn fornuft kommer til å få dem til å forstå at det handler om økonomi og samfunnsansvar, ikke deres egne kropper. Pluss, det går da an å lage små porsjoner? Og ikke minst: rester er det beste i verden.

    Dette ble litt random…

    • Mamma og Grethe i en salig blanding: Ikke liker tonen er vel en grei måte å si det på. Jeg har alltid tenkt på KK som et blad som først og fremst henvender seg til damer mellom 25 og 45, og som prøver å holde på leserne innenfor den aldersgruppa. Men det er mye i den gjengse måten å snakke om klær, kropp, forbruk i både den aldersgruppa og andre som jeg ikke er så glad i. Så nei, jeg liker ikke tonen deres. De følger liksom en slags «hvordan appellere til den moderne kvinne»-oppskrift som ikke helt er mynta på meg.

      Martine: Formatet? Skjønner ikke helt nå. Papir man holder i hånda, som Mamma og Grethe snakka om, eller KK på nett som jeg snakka om? Jeg liker godt blader man holder i hånda, og synes damebladene er ok, siden de har noe langt og dypt, noe smått og egentlig uinteressant, – og mye bilder. Jeg liker pene ting. Men jeg har en tendens til å bare kjøpe blader jeg vil ta vare på. Når jeg ser de pent innbundne «alle kvinners blad» som jeg har liggende, skjønner jeg at det potensielt kunne ha gjeldt KK også, men jeg tviler på at de ville hatt noen stor gjensynsverdi (selv om jeg nok har non utklipte artikler liggende i mapper i bokhylla mi) Nyheter… leser jeg i avis og på radioen, og på internett. Internett har en tendens til å luke ut mye av de bra artiklene, og dagsavisen er så full av morsomme formuleringer og observasjoner at jeg kan kose meg og være morrakaffezombi samtidig. Det er bra.

      Og uhm. Ser ikke noe mål i seg selv å spise opp det som er på tallerknen, nødvendigvis. Jeg liker tvang veldig dårlig. Men rester ER det beste i verden. Mikrobølgeovnvarma glørpe ftw.

  4. Papir-i-hånda-formatet mest. Internettet er jeg veldig glad i, men KK har faktisk så mye reklame at jeg må aktivt overse den, og det er også litt irriterende. På den andre siden likte jeg linkemetoden deres som fikk meg til å lese 8 artikler istedenfor den ene du linket til.

    Jeg rss-feeder reuters, bbc world og cnn. Det gir et noe vestvendt, men relativt brett nyhetsbilde (men jeg får ikke de koselige kronikkene fra Klassekampen lengre, og det gjør meg litt trist).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s