Matthet og semulegrøt

Kroppen og hjernen min går ikke helt i takt. Begge er sykliske, javisst. Begge forholder seg til en fiktiv rytme, men rytmene kan umulig være de samme, og jeg tror ikke bevisstheten min er blitt informert om noen av dem. Tidvis har hjernen drivkraft, andre ganger kroppen. Noen ganger begge, – av og til ingen av dem.

Av og til ligger hjernen min og skvalper et sted oppe i skallen. Den skvalper fort fram og tilbake mens kroppen hopper rundt og vil gjøre ting. Gå tur, gå ut av huset, vaske kåken. Jeg blir så gira at jeg, selv når jeg sitter stille ender med å riste, fomle og trampe takta, eller jeg virrer forvirra rundt til tidlig på morran. Jeg blir så gira at jeg mister finmotorikken, søvnen og konsentrasjonen. For hvem trenger egentlig å sove, når man kan brette sammen undertøyet sitt eller sortere kostymeskapet sitt tematisk?

Andre ganger er det huet som drar. Jeg bobler over av ideer, men kroppen setter seg på bakbena. Da sitter jeg og jobber med den samme lille tingen lenge, lenge og pusler og snekrer og ordner. Jeg kaller det én ting av gangen-modusen. Modusen hvor jeg sitter fra tidlig om morran til sent på kvelden og jobber og pusler uten egentlig å ha noen drive til å gjøre noe annet.  

Jeg har hatt en lang periode nå hvor kroppen og huet har vært på samme lag, som er det jeg liker best. Begge har vært i «tusen ting på en gang»-modus, noe som er en veldig deilig tilstand å være i. Sammen har vi skullet redde verden, ta den over, skrive storverker, bli kunstnere, atleter, designe hus og bygge dem selv… jeg har vært akkurat så gira at jeg har ført lange monologer til alle som har kommet forbi, og som sikkert ikke egentlig bad om en utlegning om akkurat hvor fantastisk livet er. Det har vart i uker, deilige deilige uker.

Men så. Plutselig en gang på mandag forble kroppen i full form mens huet var sånn midt i mellom. Kroppen sporet til handling, og hjernen prøvde så godt den kunne å henge med. Uten egentlig å få det til. Mandag kveld dro jeg til Kristiansand, og siden jeg  kom hit har jeg ligget våken store deler av natta. Hjernen har villet sove, vært trøtt og sliten. Kroppen har ikke skjønt hva denne sovetingen er. Kroppen har protestert. Jeg prøvde å løse det med en lang yogaøkt. Jeg prøvde å løse det med å jogge tur til astmaen ulte i brystet og føttene mine verket av de litt for små joggeskoene. Det hjalp ikke. Jeg fikk fortsatt ikke sove.

Jeg er så sliten brått, at jeg må ta et skritt til siden for å holde ballansen når jeg reiser meg for fort. At øynene mine zoomer ut til alt blir ei tjukk tåke om jeg ikke konsentrerer meg på å fokusere blikket. Forrige Kristiansandtur hadde butikkvandring, pøbbjobbing og lange gatevandringer. Denne turen har hatt et litt sjabby motellrom og et støvete riksarkiv. Men jeg har fått gjort ting. Oh yeah. Jeg har lagt til rette for ukesvis med «en ting av gangen» plukkejobbing. Jeg liker så godt å sitte for meg selv og jobbe med tingene mine. Det har jeg alltid gjort. 

PS. Semulegrøt
Det jeg hadde mest lyst på i hele verden var semulegrøt til kvelds. Så jeg kjøpte semulegryn, en tyrkisk type som jeg aldri har spist før og en liter melk og skulle til å sette igang. Da jeg titta ned i semuleposen var den helt prikkete. Jeg avfeide det som grove semulegryn, men da jeg så litt nærmere så jeg at det var biller, larver, vinger i ymse størrelser. Det var i grunnen litt ekkelt.

For at jeg skulle få grøten min, stjal jeg litt gjenglemt ris som sto i en hylle. Risen var ikke det spor god, og ville ikke grøte seg i melka. Det hele var i grunnen en litt skuffende affære. Dumme billene som kom og ødela semulegrøten min!

4 responses to “Matthet og semulegrøt

  1. Godt at du ikke kokte og begynte å spise denne semulegrøten. Semulegryn skal jo være vegitabilsk, ikke em kombi.

  2. Morsomt om hode/kropp rytme. Til å kjenne seg igjen i. Våknet i morges og hadde lyst på semulegrynsgrøt. Har ikke spist det på over 30 år så jeg googla etter oppskrift og fant dette. Artig!

    • Heisann Gislaug, – hyggelig at du kom innom. Som du sikkert ser sover bloggen litt om dagen, men da er det jo ekstra hyggelig at noen leser de gamle postene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s