Togtur

Dette er en underlig øde sted. Utsikta fra togvinduet består av myr, hauger av utslitte vaskemaskiner, brukt kjøkkeninnredning og trillebårhjul, som om den slitte kjøkkeninnredninga er mindre invaderende hundre meter unna hushjørnet. Norge er gjerder som har så mange huller at de ikke kan ha gjort nytte på mange år, bruer som har falt sammen uten at noen har sett noe behov for verken å reparere dem eller fjerne restene. Det er hus her også. Noen er  bebodde, mange er fraflytta, med smale støvete landeveier snirklende forbi.

Norge sett fra togruta er at land som har mista funksjonen sin, både gjerdestaurer og sammenraste brufundamenter er dekka av mugg og mose. Det hadde gitt så mye mer mening at skogen tok landet tilbake, om i alle fall den hadde virka sterk. Trærne på toppene er små og stutte, bjerkene bonsai-krøllete og granene bare halve størrelsen av dem jeg er vant til hjemmefra. Trærne i dalene har klynga seg så tett sammen at halvparten av dem har daua.

Jeg er på vei til Oslo, bort fra det øde togvindu-landet. Hjem til byen hvor mennesker klynger seg tett sammen, og får styrke av det.

Men bada i ettermiddagssol er togrute-Norge faen så vakkert. Det skal det ha.

2 responses to “Togtur

  1. Ute av øye ute av sinn.

  2. Byen, toget, eller kjøkkeninnredninga?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s