Studentliv

Det hender ganske ofte at jeg er effektiv. Ja. Jeg mistenker faktisk at jeg oftere er effektiv enn ikke, men idag er ikke en av de dagene. Jeg vet ikke helt hva som skjedde. – Jeg hadde en plan, ser dere. Jeg skulle opp tidlig, komme meg på skolen, rydde opp i mitt femten sider lange kapittel om legitimering av opprør, og jeg skulle lede det siste fortidmøtet i år. Piece of cake. Ja. Og så skulle jeg trene og bli sterk som en bjørn. 

I stedet har jeg:

  • stressa på vei til skolen og blitt mishandla til blods av Aksels sykkel
  • skrevet en fislete side om hvorfor legitimering er viktig og interessant.
  • skrevet en horde one-liners om tyveri.
  • redisponert kapittelet mitt for tredje gang denne uka, med fråde rundt munnen
  • gjenlest en hel bok på jakt etter et bestemt sitat om tyveri -uten å finne det.
  • tatt en spontan timeslang ispause i sola med min kjære
  • spist en hel boks makrell i tomat med knekkebrød, og forstått at jeg var altfor mett til å trene
  • leda fortidmøte (som planlagt!)
  • lett fruktesløst etter fine ting om tyveri i flere bøker og artikler som jeg vet inneholder det jeg lette etter.
  • lest hele darcomics 
  • forstått at det er på tide å dra hjem, men siden jeg ikke har utretta nok venter jeg på at produktiviteten skal komme til en folketom lesesal.

I forrige uke skulle jeg faktisk ta over verden. 

I løpet av de siste ti minuttene har jeg spist en hel agurk, mens jeg har fortalt meg (kanskje fem ganger) at kapittelet mitt egentlig er en perle av fantastiske resonnementer, men at form, språk og famlete vendinger hindrer leseren i å se det. Fremdeles tyggende på agurken har jeg svart meg selv at det slettes ikke hjelper, det, når resultatet uansett er så rotete at ingen forstår noen ting.

Nå har jeg gitt opp, og fokuserer heller på agurken enn på kapittelet. Jeg tror jeg tar over verden i morra i stedet

ETA: Og plutselig løsna det. Alene på lesesalen klokka halv elleve er en fislete side blitt til fire. Jeg har skrevet og skrevet ord etter ord, og mens jeg skrev har jeg forstått nye ting. Plutselig så jeg at problemet mitt var at disposisjonen min var for stram, sånn at delene av kapittelet ikke snakka med hverandre. Nå sitter jeg og lurer på hvordan jeg skal løse min fjerde redisponering av det samme kapittelet i løpet av den samme uka. Åh. Dette var deilig. 

2 responses to “Studentliv

  1. Verden har tid til å vente litt på overtagelse, – tror du ikke?

  2. Jo, egentlig har den vel det… men det ble litt overtagelse likevel!

    Jeg hadde egentlig tenkt å pakke snippesken og gå hjem og legge sammen klær og se på Ugly Betty, men plutselig kom ordene og ideene, teoriene og flyten i tønnetall! Klokka er ti og jeg er helt alene på lesesalen, men jeg er i grunnen så nær eufori som jeg kan komme.

    For noen timer siden trodde jeg oppgava mi måtte nøye seg med å bli litt kjedelig, men nå, to timer senere tror jeg den kommer til å bli en gave til menneskeheten.

    Men på et vis burde vel ordene slutte å komme snart, for jeg er ganske trøtt…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s