Menn med øreringer

Da jeg var liten ble jeg fortalt at fiskere i ”gamle dager” trodde at gulløreringer ga dem skarpere syn. De som fortalte pleide å legge til med litt unnvikende stemme at ”når man ser hvor bra det er med akupunktur, kan det jo ha fungert”.

Jeg har et vagt minne av å se på et digert maleri av fiskere mens hånda mi ubevisst kjente på mine egne øreringer. Det ene hullet hadde pappa stukket på gamlemåten, med nål og en vinkork omtrent som var vanlig i Norge på 1800-tallet. Det andre hullet var skutt hos en frisør fordi gamlemåten gjorde vondt. Det kjentes som om jeg hadde sneket meg med i en tradisjon jeg ikke egentlig var del av.

Etnologen Lily Weiser-Aall forklarte i boka «Menn med øreringer i Norge» at øreringer ble tillagt magisk-medisinsk effekt. Hun mente å se et skille mellom moteøreringer, altså fjonge pynta og dekorerte øreringer, og medisinske øreringer. De medisinske øreringene var stort sett enkle ringer av bly eller gull, mange med en liten kule på. Likevel kunne også de medisinske øreringene være fjonge. En los og gårdbruker i Rogaland skal for eksempel ha gått med øresmykke med en granat i, for å skjerpe synet.

Hva var det godt for?
Øreringene skulle gjøre godt for helsa, og skjerpe syn og hørsel. Videre ble det sagt at de hjalp mot tannverk, gikt i nakken og revmatisme. Ikke minst var ringene et effektivt botemiddel mot øyen- og øresjukdommer og rennende øyne. Selv om øreringer til medisinsk bruk er endel av folketroen er det også eksempler på leger som anbefalte det som botemiddel. I 1887 anbefalte Kristian Fredrik Bonnevie, som var lege i Flekkefjord og selv hadde øreringer en pasient til å bruke gullringer i ørene mot svakt syn.

En for meg underlig praksis var at det var vanlig å bære blyringer til såret var grodd, før man bytta til gullringer om man hadde råd til det. Om problemet øreringene skulle hjelpe mot var virkelig kraftig, ble det brukt kirkebly, altså bly som ble tatt fra kirkevinduer. De fleste skal riktignok ha ansett kirkbly som altfor kraftige saker for lidelsene deres. Noen steder ble det hevda at ringene måtte være i gull om de skulle gjøre nytta, men ofte var det selve hullet, og verken fra såret som var det viktige. I så tilfelle gjorde en tråd med knuter på nytta. Knutetråden gjorde at såret ble holdt åpent, dessuten ble det lettere infisert enn hull med metallringer i.

Ikkemedisinsk bruk
Nå var det ikke bare medisinske grunner til at folk skaffa seg øreringer. Det ble fortalt at menn fra Strandvik i Hordaland fikk seg øreringer i Bergen når de skulle gifte seg. Andre ganger kunne smykkene fortelle noe om status, – i Bergen ble det fortalt at bare båtsmenn gikk med øreringer, og at det ville vært i strid med all skikk og bruk om mannskapet hadde pyntet seg med slikt.

Litt spesielt forhold til smykkene sine må også den dansknorske kongen Christian 4 ha hatt. Han hadde et sett øreringer lagd av metall fra en kanon på ett av krigsskipene sine. Til kjæresten sin hadde kongen lagt øreringer av kobber han hadde plukka fra sitt eget hode etter at han ble såra i slaget ved Kolberger hede.


Illustrasjon én viser garvermester Niels Jensen Ytterborg (1792-1858), som hele livet var plaga av gikt. Bildet er malt av Peter Petersen i 1825. Niels har forøvrig ei gate på Stovner oppkalt etter seg. Den mørke karen på bilde to er kaptein August Christian Juel.

Tillegg: Litt leting på digitalt museum har gjort at jeg nå kan lenke til øreringer fra henholdsvis Bamble i Telemark og Farsund og Grimstad  på Agder.  

Kilde: Lily Weiser-Aall, Menn med øreringer i Norge. Norsk Folkemuseum. Oslo 1957.

4 responses to “Menn med øreringer

  1. Superinteressant. Kan du ikke legge ut flere sånne?

  2. jippi!

    er det dermed saklig at min rolle på Linderud Gods 1807: Haagen Mathiesen, født 26. oktober 1759, fødested Christiania, død 12. oktober 1842 – kan gå med øredobb? Det ville vært et fint tillegg til rollen min. Minner meg på at jeg er en annen også.

  3. Visst er det saklig, erlend. men det bør nok helst være en ring🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s