Samfunnsliv i stenalderen

Anmeldelse av
Håkon Glørstad: Nære ting fra en fjern fortid
Universitetsforlaget, Oslo 2008
Saksa fra Fortids imperienummer.

Nære ting fra en fjern fortid formidler funn fra utgravningene som ble foretatt på Svinesundhalvøya i forbindelse med utbyggingen av den nye E6 mot Sverige. Boplassene som ble avdekket under utgravningen tilhørte Nøstvedtkulturen, en jeger- og fangstkultur fra tidlig norsk stenalder. Kulturen skriver seg fra perioden mellom 6300 og 4600 før Kristus, og vi kjenner den utelukkende gjennom gjenstandsmateriale. Nære ting fra en fjern fortid er en interessant og helhetlig framstilling av perioden.

Det er interessant hvordan Glørstad bruker de utgravde gjenstandene til å utforske hva som skaper et samfunn, og hva som binder samfunn sammen. Han utfordrer også våre forestillinger om stenalderen som en brutal og primitiv urtid. Leseren blir presentert for stenaldersamfunnet i sin fulle bredde. I Glørstads versjon framstår livet i stenalderen som fjernt fra vårt eget, uten at det av den grunn framstår som primitivt. Boka byr på interessante diskusjoner rundt alt fra håndverk og hushold til de forskjellige samfunnsformene
som eksisterte i norsk stenalder.

Teoribruken er en av bokas sterkeste sider. Antropologiske teorier er forklart på en måte som er rask og enkel, men som likevel gir leseren innblikk i hvordan arkeologene tolker gjenstandsmaterialet. I stedet for å presentere en ferdig tolket historie, lar Glørstad leseren bli med i arkeologenes tolkningsprosess. Slik forstår vi hvordan løsrevne arkeologiske funn kan tolkes som del av et større samfunn. På denne måten blir nettopp tingene satt i sentrum, akkurat som boktittelen har varslet om. Dette er en god måte å kommunisere med leseren på, noe som også underbygges med en jevnt over god og bevisst bruk av illustrasjoner.

Fokuset på tolkning er understreket ved valg av forsideillustrasjon. Ved første øyekast ser forsidebildet ut til å vise redskaper fra stenalderen. Om vi ser litt nøyere etter, ser vi likevel at dette ikke er tilfellet. Illustrasjonen viser kunstneren Jon Gundersens tolkning av perioden, akkurat slik arkeologenes framstilling av stenaldersamfunnet er en tolkning av arkeologiske gjenstander.

Boka ser ut til å være rettet mot en leser som i noen grad er vant til faglitteratur, men som ikke er spesialist på verken arkeologi eller stenalderen som periode. Stort sett treffer formuleringene målgruppen godt. Enkelte ganger veksles det likevel for fort mellom svært grundig forklaring av begreper, og et tungt språk spekket med fagord og angloismer. I en del tilfeller ser forfatteren ikke ut til å ha et bevisst forhold til hvilke ord som ansees som forståelige, og hvilke som er vanskelige nok til å behøve forklaring.

Likevel er det herlig å se en bok om stenalderen som så tydelig er innstilt på å formidle materialet. Boka er interessant lesning for oss som ikke er eksperter på perioden, og grundig nok til også å holde på interessen til den mer kunnskapsrike leser. Alt i alt er Nære ting fra en fjern fortid et godt stykke formidling. Både teorien og gjenstandene er gjort håndgripelige, og leseren blir presentert for en god historie. Nære ting fra en fjern fortid er rett og slett underholdende lesning.

Marthe Glad Munch-Møller,
masterstudent i historie, UiO

5 responses to “Samfunnsliv i stenalderen

  1. STENalderen? Damn jente, du er jo raddis – men her går du jo nesten tilbake til stenalderen i bokmålsrettskrivingsnorm?
    😉

    Kul anmeldelse forøvrig. Jeg får lyst til å studere mer historie…

    • Hehe. Jeg pleier å skrive lett dialekttilpassa bokmål, som stort sett vi si at jeg bruker a-endinger, men likevel skriver sten, røk, rensdyr. Men noen ganger når jeg har lest for mye kildemateriale, sniker e-endingene seg inn bakveien, og med litt hastverk rydder jeg likegodt så teksten er enhetlig🙂

      Takk for det!🙂

  2. Oi, det var jammen spesielt! Røk og rensdyr? Rensdyr trodde jeg ikke fantes i norsk språk…… Gøy!

  3. Røk og rensdyr! Diftonger bruker vi ikke i dialekta fra Fredrikstadområdet. Dette er et av de tydeligste trekka fra denne dialekta.

  4. Dette er ikke spesielt i det hele tatt. I dialekta vår er det ikke diftonger. Det interessante, – og litt triste, er at monoftongene kan komme til å måtte vike plassen snart. Mine elever (9. kl) og jeg har akkurat jobba med dette. Ingen i Fredrikstad vil foreløpig si ord som rein, lauk, leike osv, – men i enkelte ord er likvel diftongene på vei inn. Re(i)nsdyr er ett av dem. Vi undersøkte ordene ste(i)n og å rø(y)ke. Vi hadde nemlig lagt merke til at disse orda ofte hadde diftong. Jeg skal spare dere for tallene her, men det store flertallet av 13 – 16-åringer bruker nå stein og røyk. I foreldregruppa er det 50 – 50, mens besteforeldrene bruker sten og røk i størst grad.

    Denne saka vil jeg trolig blogge om i sin fulle bredde senere.

    Jeg oppfordrer herved alle som kommer fra Fredrikstad, og som bruker monoftonger i tale, – om også å bruke dem i skrift.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s