Neoluddisme

Jeg har vært databruker siden familien fikk sin første PC jula 1990. Til å begynne med gikk det mest i klassiske dataspill som rats, pacman og snake. Snake var ironisk nok en norsk versjon av orm , – favorittspillet mitt, mars, må ha vært fryktelig populært, for jeg klarer ikke å finne et ord om det på internett. Jeg slutta å kladde for hånd og «føre inn» stilene mine på data da jeg var ni, – og uansett hvor mange minner jeg har om å sitte tvekrøkt over leksene ved middagsbordet har jeg bare få minner om å skrive stiler på den måten. Da jeg begynte å skrive skolestiler skrev jeg allerede raskere på data enn for hånd,  og skrev på data og førte inn for hånd, siden det å levere maskinskrevne stiler var streng verboten, og nå, 19 år senere har jeg jobba så mye på maskin at jeg taster raskere enn de fleste.

Likevel, – når det gjelder masteroppgava mi er jeg blitt stadig mer analog. Riktignok har jeg store mengder avfotografert kildemateriale på pc-en, og jeg gjør såklart all transkripsjonen min på maskin. Selv om jeg har hørt noen rykter om kartotekkort, sliter jeg virkelig med å  forstå hvordan historikere i gamle dager kunne klare seg uten databaseprogrammer. Men når det kommer til skriveprosessen har jeg gått over til å bruke blyant. Jeg grovdisponerer maskinelt. Jeg skriver et skranglete førsteutkast på maskin. Så skriver jeg det ut og går over til å skrive lange avsnitt i margen foran og bak på arka mine. For første gang siden barneskolen skriver jeg for hånd og fører inn på maskin i stedet for å skrive på maskin og føre inn for hånd som jeg gjorde med alle stilene som måtte leveres i håndskrevet versjon, uavhengig av hvor viktig det var for lærerne mine at vi lærte oss å takle en «ordentlig» skriveprosess med disponering, kladding, ny kladding og innføring.

Men etter at jeg konverterte fra tastatur til blyant har arbeidet mitt gått så utrolig mye raskere. For med blyant har jeg ikke muligheten til å sitte og stange mot skjermen mens jeg prøver å skrive den perfekte setning. Jeg har ikke muligheten til å slå opp alle ord og former i ordbøker (for hvem gidder egentlig å slå opp i en fysisk ordbok?) Blyanten gjør at jeg må tenke før jeg skriver, og tar dermed fra meg muligheten til å skrive så fort at selv de dårlige tankene blir med hele veien inn i dokumentet.

Jeg nådde et nytt nivå for noen måneder siden, da jeg skjønte hvor mye mer oversiktlig det er å omdisponere ved å klippe fra hverandre et dokument og spre alle avsnitta og overskriftene ut over bordet. Det er lettere å se alle de små stykkene med informasjon når de ligger på bordet, slik at jeg kan oppdage alle gjentakelsene mine og klippe dem vekk med saks, før jeg sorterer teksten. På bordet er det lettere å strukturere oppbygninga av teksten helt  til argumentasjonen endelig henger på grep. Det er så tilfredsstillende å lime inn alle papirfragmentene på baksiden av gamle utskrifter og sette en frekk stift i hjørnet før jeg skrur på datamaskinen og omsetter det hele i virkelighet.

For fremdeles er det jo slik, at ingen ting blir virkelig før det befinner seg på datamaskinen, – omtrent som ingen fest egentlig har skjedd før festbildene er på facebook, og takk-for-sist meldinger ligger i innboksen.

14 responses to “Neoluddisme

  1. Jeg har også begynt å skrive mer på papir. Jeg synes jeg får et litt mer nært forhold til det jeg skriver da også, og det er enklere å finne konsentrasjonen.

  2. Jeg er helt omvendt. Eller, jeg brainstormer på papir, men jeg skriver alt på masiknen. Skjønner følelsen med hvor vanskelig det er å bare skrive ferdig når du har muligheten til kontinuerlig redigering, men jeg liker å hele tiden flytte om på ting. Dette har desverre resultert i at jeg har over 250 filer i mastergradmappen min, men det får heller bare være. Mange mulige artikler når oppgaven er levert (forteller jeg meg selv).

    Gratulerer med 80 sider forresten!

    • takk takk🙂 Jeg har skrivi og skrivi uten at oppgava er blitt noe lengre skikkelig lenge nå, og putselig kom det ti (nå 12) sider på en uke. Tenk det!

      Hvordan klarer du å vri hjernen din rundt 250 filer? Jeg har en eneste fil (om man ikke teller med sikkerhetskopier). Den heter masteroppgave og har alle kapitlene i seg…

      …og en underlig nisidershaug med alt jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av da, men den gjelds ikke.

  3. Vil bare si hei, fordi jeg snublet over en nydelig blogg i dag – novise som jeg er på denne fronten.

    Hovedfagderimot, med skrivesperrer og skrivelyst alt som hører med har jeg god kjennskap til. Håndskriftteknikken høres ut som noe som bør testes ut en gang.

    Takk for titten.

    • Mmm.. sånne skriveprosesser, – i alle fall den første store handler vel i stor grad om å prøve alle de forskellige teknikkene som fins helt til man har noen som fungerer. Jeg merker hvordan jeg endrer skrivefilosofi hver uke om dagen,,,

      Hyggelig at du stakk innom🙂

  4. jippi – kjempefin blogg
    jeg skriver utrolig lite på papir
    men savner det

  5. Hei – har du hørt om ‘Mind Maps’ (tankekart)? Søk uttrykket på Google, likeså navnet ‘Tony Buzan’. Fins videoer på YouTube. Teknikken er veldig fin for å få en visuell oversikt. Jeg bruker blyant og papir – ikke dataprogrammet som fins til det!

    • Jo, jeg har brukt noen sånne til tider, – men ikke så ofte. Kanskje er jeg mer lineær i hodet, for sol- og tre-diagrammer har en tendens til å veldig raskt bli en vanig liten disposisjon🙂

  6. Aww, heia papir!

    Jeg skriver nesten alt på papir først, også fører jeg det inn. Det deilige er at du nesten ikke må redigere noe etter å ha ført inn. Det er tenketiden + innføringstiden som gjør det.

    • Jepp. Jeg har liksom alltid tenkt at bare-data er det mest effektive, men det har vist seg å ikke stemme. – Det ergrer meg litt at jeg ikke innså det før nå, men bedre sent enn aldri…

  7. Det ER noe med det taktile – å kunne klippe, ta på, holde i blyanten, flytte rundt, vurdere – vi er jo skapt til å ta på ting, holde i dem, være fysiske og mekaniske. Gjenkjenner det i ungenes fryd over ting som rører seg og ting de kan lage/gjøre/bruke til noe. Et vannhjul som går rundt og gjør et arbeid er både morsommere og mer lærerikt enn en digital framstilling av samme tema… Men det betyr IKKE at jeg lengter tilbake til mine første år i arbeidslivet, der rapporter og sakspapirer ble skrevet på skrivemaskin, med utstrakt bruk av rettetape, korrekturlakk, og klipp og lim!

    • Nettopp🙂

      Jeg hadde en reiseskrivemaskin da jeg var lita, og en retteblyant som liksom skulle viske vekk alle feilskrivingene, – det var ikke så praktisk. Retteblekk har jeg jammen heller ikke brukt på mange år, har ei flaske stående på skrivebordet, men tror ikke engang retteblekktynneren (som jeg ikke har brukt på like lenge) kunne fått den klumpete retteblekkmassen flytende igjen…

      Så visst er jeg glad i datamaskinen min!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s