Ulltrøye fra 1938

Min store bibel den siste tida har vært tre-kvart årgang av Alle kvinners blad fra 1938. Bladene er morsomme på mange måter, – både artikler og leserbrev viser en helt annen måte å forholde seg til verden enn den jeg er del av til daglig, men bladene har også en nytteverdi som en årgang KK fra 2009 ikke kan matsje. Alle kvinners blad gir meg nemlig husmoderlige tips som jeg skulle ønske jeg hadde fått for noen år siden. Når jeg har lært å lappe klærne mine, har det skjedd etter prøv-og-feil-metoden. Hadde jeg hatt disse bladene litt tidligere, hadde jeg kanskje kunnet reparerert flenga i kåpa mi slik at ingen kunne se at den noen gang var ødelagt, eller kunnet ta vare på favorittsvømmeføttene før de ble sprø og sprukne. Tenk det.

Med en kroppsform som konfeksjonsindustrien ikke legger til rette for, har jeg forlengst innsett at nye, kroppsnære plagg må sys om før de kan brukes. Og etter noen år med studentøkonomi har jeg slutta å kjøpe klær som ikke er lette å sy om. Klær må jo kunne tas inn hvis jeg på mirakuløst vis skulle gå ned i vekt, eller kunne fikses om enten jeg eller motebildet skulle bli lei av puffermer eller morsomme kraver. Derfor er jeg særlig begeistra for spaltene med «hvordan oppdatere klær fra 37 til å passe kvinnen av 1938». Mer av prinsipp enn i praksis, – tredvetallsmoten kler meg skremmende dårlig.

Ved juletider var det gresselig kaldt, og jeg benytta anledningen til å teste ut en strikkeoppskrift på ei ulltrøye. Uansett hvor glad jeg er i vintertøyet mitt er superundertøy alltid lagd for damer med litt kortere torso enn meg. Derfor kryper det til min stendige irritasjon alltid opp av buksene så jeg blir mellombar og iskald. Oppskrifta var grei nok å følge, og det ferdige plagget sitter merkelig godt på kroppen, – den er lang nok til å holde seg på plass i buksene, trang nok til å ikke være ubehagelig under genseren, og varmere enn det meste jeg har hatt før. Garnet Brisi finnes ikke lengre, så jeg gikk for Babyull, det mykeste og minst kløete garnet jeg vet om.

Bilder av det ferdige resultatet ligger på ravelrysiden min. Der har jeg også lagt opp mønsteret til gratis nedlastning, siden det er så gammelt at anonym opphavsrett er forelda, og skrevet selve mønsteret over i en .pdf, med bilde fra originalmønsteret, og bilde av min versjon. Bare last ned .pdf-en!

10 responses to “Ulltrøye fra 1938

  1. Så kult at du la med oppskriften! dette tror jeg kanskje jeg skal prøve meg på (når masteren er levert)!🙂

  2. Den ble jo riktig fin!

  3. Så fin og praktisk trøya ble. Jeg så på oppskriften, og den var like gresk som jeg regnet med. Men du fikk den til å se ut som om den var fra 30-tallet. Stilig.

  4. Jeg kom på at jeg måtte inn her og lese litt igjen. Det er alt for mye spennende å finne på i dagens internett.

    Den nygamle ulltrøya var virkelig fin. Det var også sjefens kjole her om dagen. Jeg synes at positive ting også kan sies direkte til den det angår. Hun ble overrasket og glad, og informerte om at det var bestemorens hjemmestrikkede ull-underkjole. Den kan vel være fra samme tid som undertrøyeoppskriften din.

    Kuldesprekk på magen er et velkjent problem – også for oss kortstutte.

    • Hyggelig at du tar turen innom igjen. Jeg skriver jo ikke så fryktelig ofte, så det er jo ikke akkurat noe behov for å komme innom hver enda dag.

      Tenk om bestemoren hadde visst at hennes undertøy plutselig ble båret som synlig plagg. Kanskje hun hadde blitt litt brydd? Eller litt glad over at noe hun la flid ned i plutselig ble sett?

      Jeg fryser sjelden på magen, men på mystisk vis oppetter ryggen når jeg sitter og det er kaldt. Huff. Men nå er det jo i grunnen nesten vår, og ullundertøyet er pakka bort. Dels av prinsipp, dels fordi det går🙂

  5. Hei! Så fin blogg du har:) Jeg kom tilfeldigvis over den da jeg søkte etter brikkebånd-mønster, av alle ting. Denne skal jeg fortsette å lese!
    Hilsen fra Trondheim

    • Hei, Ylva og velkommen til bloggs🙂

      Jeg har nok dårlig med brikkebåndmønstre, for jeg brikkevever ikke så mye. Faren min lærte meg det da jeg gikk på videregående, og jeg kan lage enkle bånd, men det er så langt det strekker seg.

      Men hyggelig om du fortsetter å stikke innom, brikkebånd eller ei!

  6. Gøy med ulltrøya, jeg saksa den biten fra blogen din og sendte over til gode venner på kvinnemuseet i Kongsvinger, de har et strikkeprosjekt på gang i år, sjekk http://www.kvinnemuseet.no/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s