Empirekjole

Bildet over er en motekarikatur fra 1794, tegna av James Gillray. Om dere myser litt kan dere se at den tynne overklassedama omtales som «en sjel uten kropp» og den fete underklassedama omtales som «en kropp uten sjel». Sympatiske greier.  Men når man har drevet med laiv en stund, har man forlengst lært seg å trekke i klær som ikke på langt nær kan kalles kledelige.

I våres en gang var jeg nemlig på en laiv satt i 1807, hvor jeg plutselig trengte empireklær. Ikke bare var det første gang jeg sydde noe fra denne perioden, men jeg skulle også spille en dame på rundt 70, og trengte klær som reflekterte alder. Det jeg synes er morsomt med å sy laivkostymer er at klærne skal være omkring 50% historiske, og omkring 50% scenografiske. I mitt tilfelle skulle jeg, som halve laivens bestemor og (enkeltes oldemor) lage klær som spilte på medspillernes ideer om hvordan bestemødre ser ut. Som 25åring har jeg dessverre ikke helt den bestemoderlige utstrålinga, så mye avhang av klærne.

Den delen av kostymet som jeg brukte mest tid på, ble dessverre ikke ferdig. jeg strikka selskapshansker som var nærmere en meter lange, på tynne pinner og enda tynnere garn. Dere kan se litt bilder på ravelrysiden min. Jeg hadde egentlig strikka vantene som fingerløse vanter, som var moderne rundt ti år før laiven fant sted, men noen uker før laiven kjentes det plutselig veldig bomsete ut, og jeg begynte å strikke fingre. Naturligvis hadde jeg en vante med fingre og en uten da laiven kom, og jeg måtte ta meg til takke med bare armer. Jeg var relativt skuffa over det. Heldigvis fikk jeg mekka opp ei lue som likner på ei litt krøllete stoffbleie, gått til innkjøp av ei pakke løskrøller som jeg spraymalte grå og som kronen på verket, et par svært ukledelige reproduksjonsbriller.

Det plagget som ble best, var brystduken på bildet til høyre. Jeg starta på den ved juletider, og brukte den til å øve meg på å sy små sting og smale folder, så hver del tok en liten evighet å bli ferdig med. Jeg henta mønster fra boka Patterns of fashion 2, en veldig allright bok med mønstre tatt direkte fra historiske klær fra forskjellige perioder. Den er også basert på dette (litt senere) portrettet av en frk. Sangstrup som jeg fant på digitalt museum. Sangstrup ser så imponerende snurpete ut!

Jeg skal laste opp litt bilder med inspirasjonen til de forskjellige delene av kostymet senere, når jeg får somla meg til å oppdatere synettsiden min. Om dere vil se noen underveisbilder kan dere se på de sporadiske sydagbok-oppdateringene jeg gjorde underveis på gammelbloggen som jeg hadde lenge før jeg kom hit til wordpress. Der er det bilder av flere ting som aldri ble ferdig, slik som en hatt som jeg fremdeles har store forhåpninger for.

Den brune prikkete kjolen min ble, som litt for sedvanlig er, sydd på en eneste liten natt. Det finnes tre bilder på internett, tatt på Linderud gård hvor laiven fant sted. Det første bildet er fra middagsbordet, ett er med barn, barne og oldebarn og det siste er med enkelte familiemedlemmer. Nå higer jeg bare etter en empirelaiv til, hvor jeg kan trekke fram de grusomme reproduksjonsbrillene jeg kjøpte på internett igjen og faktisk få gjort ferdig kjolen ordentlig.

2 responses to “Empirekjole

  1. Fra en beskrivelse fra København omkring 1800:
    For Damernes Vedkommende forsvandt de stive Dragter med Korset, Krinoline o. s. v. I Stedet kom omtrent ved Aarhundredskiftet det antike Kostume efter fransk Mønster, hvor Dragten var saa løs og let, som paa nogen Maade mulig. Denne Mode trængte for nogle Aar seirrig igjennem i Kjøbenhavn, skjøndt den fremkaldte mangen Protest baade af Sundhedshensyn og moralske Grunde. Saaledes skrev Lægen Frankenau derom i sin «Sundheds- og Morskabstidende»: «I en tolv til fjorten Grader kold Vinternat kjører vore Skjønne hjem fra Bal med tynde Silkestrømper paa Benene, med en Særk uden Ærmer og over den en yderst gjennemsigtig Tunika. Eller de vandre omkring med Overkroppen halvnøgen indtil Brystvorterne og Armene blottede indtil Skuldrene, samt Resten af Legemet kun bedækket med tyndt Flor eller Linon, som Luften let kan gjennemtrænge. Man jamrer over Krig, Pest og gul Feber, men jeg og flere Læger med mig ere enige om, at disse Plager ikke have dræbt mange flere end den nu herskende, kvindelige Modedragt.»
    Fra: http://www.eremit.dk/ebog/bkh/3/bkh3_4.html, s. 956

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s