Et nattbussminne

Jeg har et underlig kjærlighetsforhold til lange buss.- og togreiser. Et forhold som vedvarer også når troen på kollektivtransporten blir prøvd ut ved at jeg belemres med frimurerlosjer på tur, kontinuerlig skrikende unger eller medpassasjerer som lukter vondt og gjerne vil prate. Hele veien.

Natt til tirsdag tok jeg nattbussen fra Volda, og det var en av de beste bussturene jeg noen gang har hatt. For selv om jeg unner mine medpassasjerer å være med på bussen, trives jeg best i en spedt befolka nattbuss hvor det er jeg og ikke de andre passasjerene som har kapra tresetern ved siden av doen, – hvor jeg har et teppe og ei pute og ei god bok. På bussen fikk jeg klissen sitronte helt gratis, tepper og hodeputer fantes til utlån, strømforsyning til datamaskinen likeså. I tillegg skrøt bussjåføren av at de var i ferd med å installere trådløst nett. Er det mulig at det billigste framkomstmiddelet bare blir bedre og bedre, mens flytrafikken fortsetter med sine dyre kaffekopper og manglende armslang? Ja, jeg tror i grunnen det.

Når jeg snakker om lange bussturer, får ofte folk et litt hardt uttrykk i øyenregionen. Men de har ikke besøkt min egen lille kosekrok bakerst i bussen. Hvor jeg kan sitte helt helt i fred mens jeg ser på at verden som suser forbi.

Siden jeg aldri har vært på Vestlandet før, synes jeg godt naturen kunne hatt anstendighet til å skru på taklampa så jeg kunne sett meg litt omkring, men det er oktober, og det kjennes mykt og trygt å være pakka inn i mørke mens man er underveis.

Siden jeg skulle på jobb i Oslo på onsdag, passa det bra da bussen trilla inn på terminalen kvart på sju, slik at jeg, småtrøtt og udusja kunne møte opp på jobb to timer tidligere enn jeg pleier.

2 responses to “Et nattbussminne

  1. Nå har jeg lest alle de tre innlegga om langturer med tog og buss. De er så varme og koselige. Vi gleder oss til å se dere på fredag.

  2. … på lørdag. Erre muli!!! I går skrev jeg desember til mormor, når jeg mente januar. På jobben her om dagen skrev jeg referat fra et møte – med penn. Plutselig så jeg at «skulle» hadde blitt til «blutne». Hjelpes meg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s