Nils Collett Vogt og hans røde slips

I 1884 reiste Nils Collett Vogt til Värmland. Elleve år før han brøt gjennom som dikter. Lenge før han var Hans Jægers venn. Den tyveårige mannen som reiste til Sverige var sønn av han som brakte trikken til Oslo. Han hadde vokst opp i Homannsbyen hvor familien ikke var blant de fineste, bare bra nok. Den unge Nils var venstremann, og sympatisk innstilt til arbeidernes rettighetskamp. Men han var ung. Ennå hadde han ikke lært at fattige folk ikke setter pris på velmenende silkeramp som formaner dem om hvordan de skal leve livet sitt.

Men nå skulle han altså til Värmland. Offisielt var det for å være huslærer, personlig var målet for reisen å komme seg ut av Oslo og oppleve et fremmed land. Selv om det nok ikke var del av planen hans, skulle han i løpet av oppholdet i Sverige lære hvor dårlig han takla å bli sett på som underklasse. Som huslærer var han tross alt del av tjenerstaben. Dessuten begynte han i stadig større grad å vokte orda sine, samtidig som han begynte å vurdere seg utafra, med noe som kunne minne om noen andres øyne. I kapitlet som beskriver Vogts ankomst ved godset legger han klar kortene for forvandlingshistoria si. Det er riktig nydelig skrevet, og jeg liker så godt hvordan han bruker rekvisitter, i dette tilfellet et rødt slips og en blå frakk, for å demonstrere hvordan han forandra seg det året han var tyve.

Utdraget under er henta fra Collett Vogts memoarer, og naturligvis er det et kort utdrag. Er det for kort gjør det ingen ting. Det er nemlig en god bok.

Hele «Fra gutt til mann» kan leses som .pdf 

***

Jeg hadde en splinterny, blå vårfrakk på, som kledde meg. Det innbildte jeg meg altså. Jeg var stolt av den. Meget stolt. Dessuten et ildrødt slips, som lenge hadde vært utstilt i et butikkvindu nederst i Carl Johan. I går hadde jeg endelig fått råd til å kjøpe det . Jeg mente det var egnet til å imponere. Skulle også være som et tegn på mitt sinnelag i politisk henseende. Venstremenn kaltes jo «røde», og jeg var rød som før. Mitt slips var mitt vitne.
– Med min koffert i hånden spurte jeg en ung mann på min alder hvor hotellet i Arvika var.
– «Jag skall bedja att få visa min herre det,» svarte han.
Hvilket høflighet! Hvor det lød! Pinedød! Min herre!

Da jeg hadde spist, forlangte jeg kaffe, samt en halv flaske svensk punsj. En tykk, eldre handelsreisende som hadde hørt, bøyde seg smilende mot meg.
– «Med tillåtelse! I Sverige er punsjen svensk.»
Vi to tømte halvflasken sammen. Hvorpå han sa: «Skall vi så titta litet på staden?»

Jeg gikk bort for å ta min splinternye vårfrakk på, som kledte meg så fortreffelig.
– «Vill min herre verkligen hava rock på i detta sköna väder?»
Han så på meg med et forundret, nesten bebreidende blikk. Det var som jeg krenket været med min nye, kjære vårfrakk.

Jeg lot frakken henge, skjønt motvillig. (…)

Da vi drev over torvet i stekende sol, den handelsreisende og jeg, betrodde jeg ham i mitt hjertes enfold at jeg nok skulle være huslærer på et større gods her i Värmland.  «Informator» svarte han og nikket. «Jaså!». Om jeg steg eller sank i hans aktelse skal være usagt. Etter en stund: «Får jag lov att säga en sak. Den røda halsduken miskläder min herre. Icke kan min herre bära den, när min herre är tilsammans med fint folk»

Jeg tenkte «Hva raker det deg.» Men sa ikke noe. Jeg var heller ikke mer så smigret over å bli kalt min herre.

Ut på ettermiddagen ble jeg så hentet av den omtalte eldre bror, og han viste seg straks meget vennlig. Det forekom meg imidlertid at han ufravendt glodde på mitt røde slips, og det var ikke fritt for at det tok på å sjenere meg, ja, å gjøre meg ulykkelig. Blant fint folk! Og jeg som trodde at dette mitt slips gjorde meg særlig utsøkt. Et flammende vitnesbyrd om hvem jeg var. Nå brente det meg. Jeg hadde, om det ikke var en skam, mest lyst til å ta det av.

Fra Arvika til Hilringsberg var det, så vidt jeg husker, en times ferd med et lite dampskip som tilhørte bruket. I forbigående sa min elevs bror, mens han altså skarpøyd mønstret mitt slips, at om et par dager ville jeg lære å kjenne en englender, Mr Parker, som denne vinteren hadde vært hans lærer i engelsk nede i Rotterdam. Han, Andreas Venger, hadde nemlig gjort en større utenlandsreise på mer enn et år, og var nylig kommet hjem. Denne samme mr. Parker, som skulle være gjest på gården det meste av sommeren , var fattig, men fornem. Av ganske superfin slekt. En av Englands beste. Jeg ville utvilsomt få megen glede ut av omgangen med ham. Han var slett ikke stor på det. Jeg behøvde slett ikke være redd.

Vi steg i land. Jeg rettet på mitt nye slips, for nå ville det til og med heller ikke sitte på meg ordentlig. Det var klart at det ikke sto bra til den blå frakken min. Jeg var forpint og hadde fornemmelsen at jeg gjorde en meget dårlig figur. Det var ikke slik jeg egentlig hadde tenkt meg det.

Hovedbygningen, reist i Karl den tolvtes første regjeringstid, var den største jeg ennå hadde sett. Den måtte romme en utallig mengde værelser. Her skulle jeg losjere sammen med kontoristene og de andre underordnede på bruket. (…) Da jeg hadde fått mitt værelse anvist og hadde pakket opp, tok jeg et annet slips på.

Det ildrøde lot jeg med et lite, svakt sukk ligge på koffertbunnen. Jeg brukte det aldri siden. (…) Nå, da jeg hadde fått et annet slips på, kjente jeg meg sikrere i klærne. Dessuten hadde jeg jo vårfrakken. Den blå vårfrakken min. Den skulle ingen ta fra meg.

Dagen etter begynte jeg undervisningen.


All tekst er henta fra Nils Collett Vogts memoarbok «Fra gutt til mann». Annet opplag 1968.Bildet av herregården er stjålet fra Randi og Eriks bryllupsside, – jeg håper de viser forståelse. Bildet av Vogt selv er lånt av Store norske leksikon. Ja, de har oppgitt begrensa lisens, men så lenge bildet er fra før 1937 og fotografen er ukjent er opphavsretten fortsatt utløpt.

2 responses to “Nils Collett Vogt og hans røde slips

  1. Næmmen åh, – så gjenkjennelig det var det der.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s