Bloggetanker

Grunnen til at bloggen min dør med så fryktelig jevne mellomrom er at jeg har misforstått hele poenget med blogging. Dere har nok sett det dere óg, jeg klarer ikke skrive noe som er underveis, å nei. Jeg våger bare legge opp ferdige produkter. Selv liker jeg godt å lese andre menneskers underveisblogging, jeg kan like når de poster en tegning i ett innlegg, og farvelegger det i det neste. Jeg kan like at folk skriver om første kapittel i ei bok de har lest, og gå i uker og vente på å få vite hva de mente om slutten. Og jeg følger de historiske sydamenes steg-for-steg-rapporter fra tegning, til tråkling til ferdig plagg, selv om det tar et år og det går lang tid mellom hvert innlegg.Så har vi meg. De dagene jeg kjenner meg som interiørblogger tenker jeg at jeg skal ta et bilde av kjøkkenet “før og etter”, men siden jeg ikke forhaster meg med verken kjøkkenet eller blogginga vet jeg jo med meg selv at “etter” nok aldri vil komme. Det beste jeg kan håpe på er “litt senere”. Når jeg syr vil jeg først vente til jeg har lagd et enkeltstående plagg ferdig, deretter tenker jeg at det ikke vil komme til sin rett dersom jeg viser det fram alene, og jeg lar det ligge til jeg har lagd et annet plagg som hører til. Jeg har nevnt at jeg ikke poster artikler jeg har skrevet heller, fordi den neste sikkert blir bedre? Sånn går nå dagan.

Jeg vet ikke egentlig om jeg har tenkt til å gjøre noe med det. Jeg vet ikke egentlig om jeg har lyst. Men jeg vet at jeg ikke har noen umiddelbare planer om å legge ned denne svært ubesøkte bloggen. Selv om jeg ikke skriver regelmessig nok til at noen noengang kommer til å kjenne seg trygg på at det vil være et nytt innlegg i uka, eller et nytt innlegg i måneden.

Men det får vel være deres problem.

2 responses to “Bloggetanker

  1. Jeg stikker innom her med ujevne mellomrom og håper det skal være noe her. Det skyldes jo at jeg liker tekstene dine, særlig de som er litt sånn historisk anekdotiske. Men det er jo din blogg, og det fine med blogger et at ingen har kjøpt og betalt dem, og de samme ingen kan dermed ikke beklage seg verken over innhold eller frekvens. Blogging bør jo være et overskuddsfenomen, noe man koser seg med. Samtidig er det morsomst å skrive når noen leser, og lesere er troløse. De krever regelmessighet, i hvert fall hvis det skal bli mange av dem. Noen ganger tenker jeg at jeg kanskje skulle legge bloggen min til hvile og heller bruke skriveenergien min på andre prosjekter. Jeg har jo så mye i hodet mitt som vil ut gjennom fingrene, men det blir det aldri tid til. Det er også noe å tenke på. Du skriver jo andre ting enn bloggerier.

  2. Tja. Jeg er en ujevn og utro både blogger og bloggleser selv, men har etter hvert bestemt meg for at slik må det bare være. Hadde akkurat en særs hyggelig lesestund med flere av dine (telefonen min ville skrive fine, og det stemmer jo også) innlegg, og er således veldig glad for at bloggen verken er (helt) død eller borte. Du skriver så herlig gjenkjennelig og ærlig og fabelaktig, så jeg synes fra et rent egoistisk perspektiv at du bør fortsette med det, når du kan og vil og orker. Så skal jeg kikke innom av og til når jeg kan og vil og orker, selv om det ikke nødvendigvis blir så ofte heller.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s