For oss som liker å fryse

En dag bestemte jeg meg for at frysinga mi måtte trenes bort. Kjenner jeg meg rett var det en fiks idé jeg hadde fått fra en bok, men det er også veldig representativt for hvordan jeg forholdt meg til verden i den perioden. Mind over matter. Jeg var fryktelig opptatt av å trene smerteterskelen opp (lettere sagt enn gjort), sultfølelsen ned (heller ikke dette skjedde med stort hell) og kuldekjensla vekk. Det skal legges til at jeg var i tiårsalderen.

Jeg begynte å gå med t-skjorte i boblejakka om vinteren, og med å slutte å gå med sokker. Votter og lue brukte jeg fremdeles, jeg var jo ikke dum, jeg hadde jo vært øre-nese-hals-barn, men jeg hadde for meg at det var lurt å gradvis ha på mindre tøy. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg trodde skulle være det endelige sluttresultatet av fryseleken, jeg har for eksempel aldri syntes at nakenhet i snøen har vært veldig tiltrekkende, men jeg drev likevel aktiv reklame for prosjektet og prøvde å få vennene mine med på å kle seg tynt.

Foreldrene til den ene vennen min lo, og innså at alle barn får fikse ideer.

Foreldrene til den andre vennen var litt mugne, og mente at det var min skyld at sønnen deres var blitt sjuk.

Dem om det.

Mine egne foreldre prøvde derimot å passe på at jeg tok på sokker og gensere når jeg gikk ut. Riktignok skjedde det med vekslende hell, men jeg kan fremdeles huske følelsen av å snike seg ut i håp om at pappa ikke skulle komme og foreldreomsorgete si «husk skjerfet, da, Marthe».

I fjor leste jeg at rotter som fryser og er sultne hele livet lever lengre, men det har ingen verdens ting med dette å gjøre. Da jeg var elleve leste jeg i vi og gutta at man forbrenner flere kalorier om en fryser, og det kjentes som en bekreftelse på at ideen min hadde vært intenst fornuftig. I det siste har jeg lest at en tenker bedre om en holder hodet kaldt, bokstavelig talt. Dét kjennes riktig. Jeg tenker best om temperaturen i rommet synker så mye at fingrene blir litt stive og armene kjenner litt harde og får de ganske pene blå skjoldene.

Det morsomme er jo at jeg sjelden fryser. Noe av det skyldes kanskje at jeg for noen år siden konverterte til ullsokker hele året. Jeg går gjerne nesten hele vinteren uten å skru opp ovnene, og åpner vinduene daglig for å få lufta ut. Jeg har kasta dyna mi, og sover med et laken og et tynt sengeteppe, med vinduet åpent. Jeg går barbent inne hele året selv om jeg bor i første etasje og det er gulvkaldt.

Det er ikke gitt at dette er noe resultat av kuldetreninga.

Men det kommer jekla godt med.

One response to “For oss som liker å fryse

  1. Og hvis man i tillegg har en far som elsker å si: Det gjør ikke mer vondt enn du vil det skal gjøre, – så må man bli herdet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s