Angående individualisering av lukter

Den saken her lukter ganske vondt. Naturligvis lukter den adskillig verre noen dager enn andre, men det avhenger gjerne av hvor lenge det er siden sist den ble tømt, og om ratioen mellom de forskjellige substansene som ligger og fermenterer. Høy tiss-til-bæsj ratio fører til mye lukt. Lite væske og mye strøssel fører til mindre lukt.

Lukter det ekstra vondt, kan det bli et samtaletema. Man kan si: «Nei, nå må vi jammen få tømt den doen» eller «Stålsett deg! Idag lukter det ille der inne», og så kan man le litt.

… Og akkurat som man det virker samlende å synes at vitsen i smellbongbongen er usigelig dårlig, kan den felles opplevelsen, og det felles ubehaget ved at doen lukter vondt, skape en mild samholdsfølelse. Med en utedo har vi sammen skapt lukta, og vi har alle vært gjennom den samme prøvelsen ved å bruke doen. Vår felles lukt er mindre stigmatiserende enn en odør som kan spores tilbake til en enkeltperson.

~*~***~*~

Den saken her, derimot, har ingen egenlukt. Om det lukter vondt på doen, er det alltid noen som har skylda. Ikke sånn å forstå at man bør la seg fortære av dårlig samvittighet om man har spist mye kjøtt eller drukket rikelig med øl, men konsekvensene vil kunne spores gjennom dine kammeraters neser. Er man selv opphavet til odøren kan det altså medføre et visst ubehag.

Visuelle spor kan du naturligvis fikse opp i med dokosten, men selv med såpe (som mange arbeidsplass- eller skole-doer ikke er utstyrt med) får du aldri helt fjerna lukta av din egen avføring, i alle fall ikke om den er av den hissige sorten. Kommer man inn på en do som lukter riktig ille, kan man fundere litt over hvem som var der før en, eller eventuelt bli stiv av skrekk ved tanken på din neste tror at det er du som er opphavet til odøren. Kanskje man kutter besøket ekstra kort, for å hindre enhver mistanke om at en selv er dunstenes opphavsperson.

Sier man «stålsett deg! Idag lukter det ille der inne» om en innedo, i alle fall om det ikke er noe galt med avløpet, er det som regel enten for å humorisere over egen stank, eller å prøve å fraskrive seg skyld. Begge deler er demonstrasjoner av ubehaget ved at lukta kan spores tilbake til en enkeltperson.

~*~***~*~

Ergo vil jeg hevde at det sosiale ubehaget ved en do som alltid stinker totalt sett er mindre enn ved en som har potensiale til luktfrihet, selv om den i seg selv er mer behagelig for brukerne.

Hva denne brave dotømmer fra Stockholm har å si om saken har jeg unnlatt å finne ut.

Muligens er også  mor lille en sten. Jeg er ikke helt sikker.

One response to “Angående individualisering av lukter

  1. Godt tenkt. Fint sagt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s