Litt honning

Tro ikke jeg er defaitistisk bare fordi jeg har færre bier enn jeg skulle ønske. Åneida. Før innvintring tok vi ut den tyngste av honningtavlene fra det sterkeste av bifolka, delte den pliktskyldigst i fire og sendte med littegrann hjem til hver av oss. Dette var det jeg fikk.

Urørt var honninga nydelig, men smaken understreka egentlig mistanken min om at mesteparten av godsakene var tatt med fra deres tidligere hjem i skogen. Smakte det ikke litt skoghonning (som er det jeg liker best)? Er dette egentlig smaken av Sagene? Godt var det nå i alle fall, – og jeg pressa det som var, satt det i kjølsekapet og tok til å røre. Og røre. Og røre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s