Påminnelse til meg selv

Hei, Marthe.

Du har glemt hvorfor du skriver denne bloggen, ikke sant? At det er en slags hjelp-til-selvhjelp-blogg som skal holde skrivemusklene dine igang når du ikke har noe nyttig å skrive. At det holder tankene snurrende og at det kanskje, kanskje holder noe av skrivesperra borte.

Ikke glem at bloggen, i alle fall nå for tida, er her for å jage vekk din egen evinnelige prestasjonsangst, at det er helt greit at den inneholder fjasete ting, så lenge det er ting som faktisk interesserer deg, og at hele poenget er å senke en eller annen terskel, for å fortelle deg selv at det ikke gjør noe at folk leser det du skriver, at det ikke er så himla farlig, og at det ikke trenger å være så himla bra.

Det er bare elleve uker igjen til jul. Elleve små innlegg klarer du da vitterlig å prestere. Ikke sant?

Joda. Det klarer jeg helt sikkert.

Kom på at jeg hadde skrevet dette bedre, om enn litt stream-ov-consciousness-ete før, men ikke lagt det opp. Jeg har hørt rykter om at gjentagelse er et bra virkemiddel. Også har jeg hørt rykter om at det aldri er bra å bruke for mange ord på å si noe man kan si på få ord. Jeg velger å stole på rykte nummer én, og limer inn den gamle, ubrukte posten her:

Jeg blogger for å holde skrivesperra på avstand. Det er det som er planen, at jeg skal skrive noe hver eneste uke, for å sørge for at orda fortsetter å finne veien gjennom fingrene mine. Når jeg ikke har noe annet å skrive. Jobbgreier, ting jeg liksom bør skrive, hender det at jeg utvikler en slags språklig forstoppelse, akkurat som man blir dårligere på å snakke om man ikke gjør det så mye.

Da jeg var lita var en av hobbyene mine å sitte foran datamaskinen og skrive ting for morro skyld, men jeg gjør ikke det mer. Nå for tida tilbringer jeg allerede hele arbeidsdagen foran en summende datamaskin og når jeg kommer hjem er det få ting jeg har mindre lyst til enn å skru på den like summende, like trege men til gjengjeld bærbare datamaskina og bruke fritida mi på den.

Men det er rart med det. Når jeg først er i gang, når jeg har vært i gang noen uker, og tankene og observasjonene mine begynner å komme med en slags «skriv ned dette»-knagg, hvor deilig det egentlig er å sette ord på alt som vanligvis bare flyter halvkaotisk rundt i huet mitt.

2 responses to “Påminnelse til meg selv

  1. Nå er jeg bare morrrra di, men jeg skal stikke innom en gang i uka for å se om du er her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s