Naar jei ligger der og skriker af hele min sjæl efter Dem

tror Di saa jei i min fantasi nøjer mei me aa gjøre me Dem, saan som jei har gjort me hundrede skjøger?! – Aanej, me Dem løper jei jo linen helt ut, jei blir ikke mæt a Dem, jei ligger jo der og sukker og sukker efter hvasomhelst fra Dem: – efter aa slikke Deres sved, efter aa suge det blo som rinner fra Dem hver maaned, jei vil suge det inn i mei altsammen saa ikke en draape gaar tapt, jei ønsker mei aa kunne leve bare af affalle fra Deres legeme, Deres urin vil jei drikke, Deres exkrementer vil jei spise, alt, alt! vil jei gjøre me Dem som en menneskeli hjerne kan hitte paa – og jei ligger og leter efter noe som kunne tømme det hele ut, og finner tilslut ikke andet enn et aah, om jei kunne gjøre mei bitte liten og krype inn i Dem og kysse Dem og slikke Dem invendi, overalt, og bli derinne, og leve og dø derinne, inne i Dem – men det var jo heller ikke nok . . .

Første gang jeg begynte å lese Syk Kiærlihet var det med forbehold. Jeg hadde hørt den var et makkverk, at Jægers «moderne» norskortografi var uleselig, og at hele bokutgivelsen var påtrengende selvutleverende. Det jeg ikke hadde tenkt over er hvor godt jeg liker muntlig rettskriving, påtrengende selvutlevering og galskap festa til papir. For ingen skriver desperasjon som Hans Jæger. Få skriver depresjoner og elendighet som ham. Han Jæger kan ganske enkelt kunsten å ramme inn sine egne livsnederlag.

Og det jeg gjenga øverst her… Han lister opp en rekke fetisjer som er velkjente for alle som til tider formålsløst lenkesurfer på wikipedia. Kanskje bruker han det som metaforer? Kanskje ikke? Kanskje både mener han det og bruker det som metaforer på en og samme tid. Uansett fungerer det godt. Det er en type kjærlighetsbrev som en blir både skremt og smigra når man mottar.

Det jeg liker best med Jæger, er suget etter å definere seg og sine. Han fikk det jo til, samtidig som jeg har inntrykk av at den krampaktige defineringa av hele gruppen rundt ham ble oppfatta som ganske desperat og kanskje litt falsk av dem det gjaldt. Liksom Jæger er den siste i sin gjeng, på en måte de færreste er det, der han knugende klynger seg til en idé om hvordan vennegjengen, verden og kunsten engang var, – og fortsatt burde være. Det er litt trist når ens egne framtidsdrømmer er dårlig forkledd nostalgi.

Men altså, jeg liker å se hjerteblodet til folk.
Jeg som ikke har lest Knausgård engang

Hans Jæger – Syk Kierlihet


Dette innlegget er egentlig posta søndag 8. november, men jeg har datert det bakover i tid, siden det kom inn en påminnelse fra min eneste leser, altså mora mi, om at jeg ikke hadde holdt dette løftet til meg selv – og jeg prøver å opprettholde mitt eget selvbilde om at jeg er en som holder det jeg lover.

2 responses to “Naar jei ligger der og skriker af hele min sjæl efter Dem

  1. Dette er jo juice og saft og kraft.

    Metaforisk ment eller ikke, – les Gro Dahles dikt: «Når er nok nok» (Regnværsgåter, 1994).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s